Koroppstilling – Omplassering

Thomas Caplin

Thomas Richard Caplin (født 1960 i Malmö) er en kordirigent og musikkpedagog. Han er dosent i korledelse ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning, Hamar, hvor han har vært ansatt siden 1989.

Vi skal se nærmere på den psykologiske faktoren i forbindelse med det å lage ny oppstilling i koret. Det vante er trygt og godt, og slik vil mange sangere ha det uten at dette nødvendigvis er det beste for koret som helhet.
Enhver form for endring kan oppfattes enten som en mulighet eller en trussel. Det handler i stor grad om å skape motivasjon til endring – ikke for endringens egen skyld, men for at det skal bli bedre. I prosessen fram imot motivasjon finner vi mestring og selvtillit som svært viktige redskap.

Man kan derfor ikke uten videre starte opp korprøven med å tro at det automatisk utløser mestring, selvtillit og motivasjon ved å plassere koristene i en ny oppstilling. Nøkkelen finner man i å involvere sangerne, og få dem med på noen helt forutsetningsløse eksperimenter – skape nysgjerrighet, slik som i det praktiske
eksemplet beskrevet i sist nummer.

Grundig forarbeid

Den nye plasseringen kan forberedes slik, at alle i koret blir nøyaktig plassert utfra hvem/hva de er i koret:

Hvilken type stemme har de?

Hvem passer godt sammen stemmemessig?

For eksempel så kan en bass med dyp og mørk stemmetype ha bruk for å sitte sammen med en sopran med en lys og lett stemmetype, slik at bassen holder nede sopranen og sopranen holder oppe bassen. For å tenke orkester – hvem har en kraftig stemme (messing) og hvem er fiolinen? Er det noen som ut fra sosiale hensyn ikke bør sitte ved siden av hverandre? osv. osv. Det kan være lurt å plassere de sikre koristene på strategiske plasser, slik at de usikre kan føle nærværet fra de sikre, fysisk og auditivt. De notesvake og usikre skal gjerne omkranses av sikre og de skal gjerne sitte langt frem, slik at  korlederen kan styre dem godt, og samtidig gi dem trygghet.

Myk start

Begynn med et kort stykke som er kjent og trygt, og som koret kan utenat.

Gjør prosessen med koret stående (uten stoler) slik at de kan raskt veksle mellom den gamle oppstillingen og den nye. Be dem om å lytte nøye til hva og hvem de hører og så si noe om det. Det er sangernes opplevelse som er viktig her, alle har sitt eget subjektive bilde av hvordan de opplever situasjonen, eller mener tingene bør være. Det å gi dem muligheten for å utvikle en positiv opplevelse er veldig viktig. For noen sangere kan det bli en konflikt mellom den egne subjektive bilden på hvordan det skal være, og det du som dirigent ønsker å oppnå. Kan du få sangerne til å oppleve glede og positiv forventning til nye oppstillinger er du kommet langt.

Psykoakustikk

– hører jeg det jeg tror jeg hører?

Skjæringspunktet mellom psykologi, fysiologiske og akustiske faktorer kaller man psykoakustikk – en betegnelse på hvordan øret og hjernen skaper en subjektiv sanseopplevelse av en fysisk lyd. Ingen objektiv observasjon eller måling kan forandre den subjektive opplevelsen; at det du mener du hører ikke nødvendigvis stemmer overens med det som et måleinstrument indikerer du burde høre. Innen psykologien snakker man om s. k. kognitive bias – en prosess hvor vi søker å tolke omverdenen slik at det støtter egen synspunkt, erfaringer og mentale modeller, og som da ikke nødvendigvis stemmer med en objektiv virkelighet.

Et eksempel på dette ville kunne være at altsangeren hører seg selv bedre enn de andre stemmene ved et lydopptak av koret. Men betyr det at alten da virkelig er for sterk i f.h.t de andre stemmene, eller er det et kognitivt bias som spøker? Siden altstemmen er den som alten naturlig identifiserer seg med mest – den stemmen ligger lagret og nærmest til hands – vil det også være den som stikker ut i det samlede lydbildet. Det samme gjelder om den samme alten går på annen korkonsert – altstemmen i koret vil for henne stikke ut, selv om den faktisk ikke er sterkere enn de andre.

Faktorer som i høy grad kan spille inn på den subjektive sanseopplevelsen av lyden kan være tonehøyde (pitch),  timbre (klangkvalitet), lydstyrke, intensitet, erfaring/hukommelse, rommets akustikk, høyttalerne, lydanlegget, headset, lytterens dagsform osv…

Vil du gå dypere inn i temaet?

  • Senge, Peter M.(2004) Den femte disiplin: Kunsten å utvikle en lærende organsisasjon. Oslo: Pensumtjeneste A/S
  • Eriksen,Stig (2011). Kompendium for kurs i ensembleledelse del 1 og 2.Hamar: kopitrykk Hihm.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *