Den kreative stemmen

Barbro Berg

Dirigent, sanger og sangpedagog. Er mastergradstudent ved Institutt for Musikkvitenskap på Universitetet i Oslo, og har også studert ved Norges Musikkhøgskole.

Stemmen er vårt instrument når vi synger i kor. Hver og en av oss har fått en stemme like unik som fingeravtrykket. Og stemmen vår har så mange andre muligheter enn bare å synge en melodi! Den kan så mye mer som er gøy!

Den unike stemmen

Stemmen vår er unik. Ingen andre har maken. Og vi er vant til å bruke den i det daglige hele tiden. Vi hoster, kremter, gråter, kjefter, hvisker, gjesper, nynner, nyser, plystrer, heier, klager, slafser, slurper, svelger og stønner. Mange tenker kanskje at det ikke kan bli musikk av det. Og hvis man tenker at for at det skal kunne kalles musikk må det være en melodi, rytme og akkorder, så kan det være riktig. Men det fins så mange andre måter å tenke på musikk på! Noen mener for eksempel at musikk er kommunikasjonen som skjer mellom de som synger og spiller, og de som hører på. Andre mener musikk er lyden og tiden den tar. Noen mener musikken skal vekke følelser, andre mener den skal utfordre samfunnet og individet.

cathy_berberian_eks_pdf

Notasjonen til Cathy Berberians ”Stripsody” er ikke som vanlige noter. Bilde fra ”Stripsody” gitt ut på Edition Peters i 1966 (C.F. Peters Corporation).

Det var etter å ha blitt kjent med stykket ”Stripsody” fra 1966 av Cathy Berberian at inspirasjonen til mitt mastergradsprosjekt kom. ”Stripsody” er basert på tegneseriestriper og såkalte onomatopoetikon, det vil si lydmalende ord som pling, eller svisj. Her er det lek og sprell i massevis! Det er som å være tilbake i barndommen hvor det å lage lyder til bevegelsene sine, sang og rollespill er en naturlig del av leken. Stykket later til å tale direkte til barnet i oss alle på en umiddelbar og intuitiv måte. Cathy Berberian var en verdenskjent sanger i tillegg til komponist og sang selv mye samtidsmusikk, så hun visste godt hvilke uante muligheter stemmen har.

Grafisk notasjon

For å kunne leke seg og eksperimentere med lyd i et kor eller i større grupper trengs det noen rammer. En mulighet for å gi noen slike rammer er gjennom grafisk notasjon. Et grafisk partitur kan gi instruksjoner til sangerne, slik at gruppen og dirigenten kan samles om en felles forståelse av verket. Det finnes mye musikk som er skrevet med ulike former for grafisk notasjon, i den hensikt å kunne utnytte flere av stemmens muligheter enn det den tradisjonelle notasjonen omfatter. Spesielt fra 1960-tallet og fremover har det blitt skrevet mange slike verker. De fleste av disse er imidlertid nokså kompliserte. De krever svært gode notekunnskaper innen tradisjonell notasjon, stor grad av forberedelse, selvtillit, nysgjerrighet, refleksjon og en fri forståelse av musikkbegrepet. Men tenk om det kunne finnes grafiske noter som ikke krever alt dette! Tenk om mangel på notekunnskap ikke trenger å være til hinder for å bli kjent med ny og spennende musikk! Kan det gå an å gi de sangglade muligheten til å føle mestringsgleden ved selv å tolke et partitur fullt av prikker og streker og kruseduller og tegninger? Ved å bruke et slikt grafisk partitur kan dørene åpne seg for kreativitet, refleksjon, og selvrealisering. Korsangere kan leke og utfolde seg og reflektere over hva musikk kan være. Dirigenter kan prøve seg som komponister og utforske nye sider av seg selv. Lærere som jobber med musikk kan få et nytt verktøy i forhold til måloppnåelse i komponering, musisering, lytting og tverrfaglig arbeid.

Det er dette jeg ønsker å finne ut av i mitt mastergradsarbeid med grafisk partitur.

Konsert med lydleker

En del av masterarbeidet vil være en konsert med nyskrevne verker av Hans Offerdal og Bjørn Morten Christophersen, samt flere ”lydleker” som vil inkludere både kor og publikum. Det viktigste her er at stykkene skal kunne synges av sangere med lite notekunnskaper. Installasjoner med sangere som synger grafiske verker vil også bli en del av konserten. Her kan publikum ”spionere” på sangeren og noten som synges, eller slutte seg til han eller henne og synge med! Det blir spennende å se hva som kan komme ut av en slik konsert. Vil det være mulig å vekke interessen for samtidsmusikk og lekenheten hos korsangere og publikum gjennom en slik konsert? Utfordringene er mange. Vil korsangerne tørre å kaste seg ut i et slikt prosjekt? Vil de oppleve det de gjør som musikk? Vil de klare å slippe seg løs og leke seg? En stemme er ikke bare muskler i halsen. Den er hele mennesket, pusten, følelsene, forventningene, situasjonen den er i. Den kreative stemmen har så mye å gi hvis vi bare slipper den fri!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *