Koroppstilling – Rommet

Thomas Caplin

Thomas Richard Caplin (født 1960 i Malmö) er en kordirigent og musikkpedagog. Han er dosent i korledelse ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning, Hamar, hvor han har vært ansatt siden 1989.

Jeg har i noen av mine andre innlegg snakket om å forbedre koristens og korets akustikk. Hvilken rolle spiller så rommets akustikk? Skal vi bare akseptere at koristene etter hver korprøve er slitne og har hodepine? Er det mulig å forandre på arbeidssituasjonen slik at korprøven i stedet kan oppleves oppfriskende?

akustikkReflektorer og absorbenter

De akustiske forholdene vi arbeider under påvirker oss i aller høyeste grad, om det så er på arbeidsplassen, i hjemmet eller på korprøven. Kunsten er å finne en balanse mellom reflektorer og absorbenter i rommet. I prinsippet kan man si at alle gjenstander både reflekterer og absorberer lyd, men det er gjenstandens materiale og utseende som avgjør i hvilken grad den i hovedsak reflekterer lyden eller absorberer den. En murvegg, for eksempel, reflekterer mye mer lyd enn et tykt draperi. Man kan derfor kalle murveggen for en reflektor og draperiet for en absorbent.

Et rom med mye absorbenter vil automatisk gi en «tørr og kort» akustikk (kort etterklangstid), mens et rom med lite absorbenter vil gi «bløt og lang» akustikk (lang etterklangstid). I en kort etterklang (tørt) hører sangeren mye til seg selv, og mye av koret som helhet og mindre til seg selv i en lang etterklang.

Et rom med mye akustikk er ikke alltid et rom med god akustikk, og omvendt. Erfaringen tilsier at en skal unngå et øvingslokale med altfor mye akustikk, siden dette da går ut over den enkelte korists og korlederens opplevelser av direktelyden. Direktelyden er den lyd som i beste fall går direkte fra lydkilde til lytter. Muligheten til å korrigere klang, stemmebalanse og intonasjon er alltid best når man opplever direktelyden.

Dessuten er det min erfaring at hodepine og allmenn tretthet på øvelsene ofte er et resultat av altfor mye akustikk og klang i lokalet – altfor mye lyd skal passere en trang øregang («akustisk flaskehals»).

Analyse av øvingslokalet

Taket:
Er det lavt under taket vil direktelyden fremmes, men fravær av luft og rom kan gi altfor lite akustisk hjelp til sangerne og  en «trykkende» følelse som ikke er god å arbeide i. Materialet i taket gir også en indikasjon på om det i hovedsak reflekterer eller absorberer, og hva man i tilfelle kan gjøre med det for å kompensere.

Gulvet:
Området to til fem meter foran sangerne er mest avgjørende i følge akustikeren Sten Ternström. Her bør tepper unngås, da tepper er sterke absorbenter og i hovedsak demper de høye frekvensene (diskanter). Men, dersom gulvet i hele øvingslokalet er et steingulv, kan det faktisk være en fordel å plassere ut noen tepper, eventuelt foran koret eller kanskje heller på annen plass i lokalet. Husk at lyden hele tiden reflekteres, og alt som finnes i rommet er med på å påvirke akustikken. Nettopp dette med de høye frekvensene kan du selv lytte etter ved å legge merke til hvordan konsonantene s, t, og f kommer fram.

Vegg-til-veggtepper er verstingen. Et slikt teppe samler mye støv, og det er ikke bra for en sanger – en blir lett tett i nesen. En løsning for å forbedre det hele akustisk, kan for eksempel være å legge ut et linoleumteppe over det andre teppet. Et slikt teppe reflekterer mer lyd, og vil følgelig kunne forbedre akustikken betraktelig. I tillegg samler det ikke så mye støv.

Veggene:
En grunnregel er at jo mer en ser av veggene, jo mer reflekteres lyden.  Om det er mye ting på veggene, som for eksempel ribbevegger i en gymsal,  slynges lyden i ulike retninger og kan gjøre opplevelsen av direktelyd vanskelig.

Draperier på veggene eller gardiner foran vinduene tilsvarer tepper på gulvet. De kan anvendes for å dempe akustikken men kan også gjøre det ekstra vanskelig for korsangere. Det er den totale synlige overflaten av absorberende materialer som avgjør hvor mye lyd som absorberes, og altså ikke mengden tepper eller draperier.  Ta for eksempel korsangerens yttertøy: Ligger disse spredt ut overalt i lokalet, absorberer de mye mer lyd enn om en samler dem opp i en haug eller fjerner dem helt. Vil du ha mer etterklang, lønner det seg å samle sammen draperiene, gardinene og yttertøy slik at du kan se minst mulig av dem.

Hvor i lokalet er koret plassert?

Det er fullt mulig at øvingslokalet akustisk sett kan være helt utmerket, men at resultatet likevel ikke blir bra. Dette fordi de positive akustiske forutsetningene ikke benyttes fullt ut. Korets plassering i rommet er derfor viktig. For at koristen skal kunne benytte seg av direktelyden, er man avhengig av at lyden reflekteres raskt. Dette vil lettest oppnås hvis lyden har kortest mulig vei frem til reflektor. Reflektoren kan være en vegg på motsatt side av koret, ikke altfor langt fra koret. Den samme veggen vil også hjelpe korlederen: Dels vil han ha lettere for å høre korets direktelyd, dels vil koret lettere kunne oppfatte korlederens instruksjoner siden veggen vil hjelpe til med å reflektere/forsterke stemmen hans.


Eksperiment:

En metode for å tydeliggjøre vekten av direktereflektering av lyd, kan være å be korsangerne om å holde hendene foran seg i en skålform og langsomt løfte opp mot ansiktet mens de synger på en tone – gjerne vokalen i eller a. De vil da oppleve et punkt hvor det virker som om lyden nesten fordobles. I overført betydning tilsvarer hendene veggen, og stemmen hele koret. Hendene blir da som en monitor hvor man tydelig kan høre seg selv. Du må alltid kunne høre deg selv for å registrere endringene og for å kunne utvikle deg som sanger.

Et tips til kor som skal synge utendørs er å stille koret opp til en vegg, gjerne et hjørne. Da vil det ikke oppleves som tungt å synge, og publikum vil heller ikke få problemer med å høre.

Helt til sist vil jeg slå et slag for å plassere koret i sirkel under øvelsene, dersom rommet og antall sangere tillater det. Det sikrer alltid gode akustiske, psykologiske og sosiale  forutsetninger for å kunne forbedre korets prestasjoner – noe vi alltid streber etter, ikke sant?

Tips til fordypning:

«Fra Teknikk til musikk» – Thomas Caplin © Musikk-Husets forlag AS, Oslo

«Körakustikk» – Sten Ternström © AB Carl Gehrmans Musikförlag, 1987, Sverige

Her finner du mine andre blogginnlegg om koroppstilling:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *