Må vi være best?

Karl Gunnar Jensen

Trøndernes Mandssangforening

Ønsker vi at idrettens normer, holdninger og kultur skal være korenes hverdag? Er konkurransesang viktig?

Norges korforbund har en åpen og hyggelig visjon: Sang hele livet. Jeg oppfatter den som tydelig på at ja, sang kan vi drive med uansett alder, livssituasjon eller hvilken kompetanse og ambisjoner vi har. Samtidig arrangerer korforbundet et stort antall korkonkurranser. Jeg har selv vært medarrangør av flere Midt-Norsk korkonkurranser og har deltatt et par ganger med mitt kor.

Er konkurransesang viktig?

Jeg er fristet til å påstå at det aldri kan bli annet enn dommernes personlige og skjønnsmessige vurderinger som sorterer premielista. Eksakte og objektivt målbare indikatorer for god og mindre god korsang finnes ikke. Mitt hovedspørsmål blir da: Ønsker vi at (elite)idrettens normer, holdninger og kultur skal være korenes hverdag? Er konkurransesang viktig?

Mange tapere

Det er kun ett kor som vinner i hver klasse, alle de øvrige deltakerne er tapere. Taperne feller ofte tårer, de beklager seg over dårlig dirigent, dårlige øvingsforhold, dårlig stemmebesetning osv… Flere måneders iherdig terping føles bortkastet. Kun vinnerne føler stor glede, de hyler og klemmer hverandre,  hopper rundt seg selv og får stundomtil sjanse til å synge sine vinnersanger senere på kvelden.

Hipp hurra for middels!

De fleste sangere deltar i kor av to hovedårsaker: Det musikalske og det sosiale. Ofte er det sosiale utbyttet vel så viktig som det musikalske. Den døende professor Per Fugelli uttalte nylig:

– Jeg er imot sorteringssamfunnet, jeg har til og med skrevet kjærlighetserklæringer til det alminnelige menneske. Jeg er imot alle dere som rangerer mennesket på første, andre, tredje, fjerde, femte, sjetteplass.

Sosialmedisineren har et halvt liv framhevet verdien av å tilhøre en flokk, å føle sosial tilhørighet og samtidig være bare seg selv, ha eiendomsrett til seg selv og ha handlingsrom i eget liv.

– Vær glad i godt nok. Ikke legg målene så langt borte at du bare løper på melkesyre. Vær glad i deg selv som medfødt feilvare, som ufullkommen skapning. Da får du sjelefred, sier Fugelli.

Som korsanger tilhører vi en flokk. Vi er like verdifulle uansett hvordan vi synger, og vi har alle våre feil. Kor er sosiale laboratorier der andre talent enn sang kommer fram; noen trives som tillitsvalgte, andre tar et ekstra tak med stoler og servering på øvelsene og det oppstår gjerne langvarige vennskap. Korsolidaritet bygges opp over lang tid, noen har livslangt medlemskap og opplever koret sitt som en viktig sosial tilhørighet.

Åpen vurdering

Selv om ikke vårt kor vinner en korkonkurranse, har vi behov for konstruktive vurderinger en gang i blant. Noe av det mest vellykkede og betydningsfulle jeg har opplevd, fikk deltakerne på Korvaka på Røros fra The Real Group-bassen Anders Jalkelius, som vurderte positive og mindre gode sider av vår sang umiddelbart etter at sangen var framført, uten å rangere noen kor i forhold til andre. Enkelt, åpent, positivt og troverdig i samråd med publikum (andre korsangere). Denne type evaluering stimulerer sangernes sjøltillit og lystopplevelsen ved å synge bedre enn en korkonkurranse, mener jeg. Samtidig gir det de korsangerne som sitter i publikum gode innspill.

Når Adresseavisen, med god hjelp av professor Arnulf Kolstad, fastslår at trønderen «…gjennom lange tider har utmerket seg ved å være enestående middelmådig!», ja, så kan vel også trøndske korsangere være fornøyd med det!?

Hilsen Karl Gunnar Jensen

Trøndernes Mandssangforening

Les svar fra Tove Ramlo-Ystad lenger ned på siden

Dette innlegget har en kommentar

  1. Hei Karl Gunnar, og takk for flott innlegg.
    Jeg er enig i at vi skal være glad i godt nok. Det gjelder bare for hvert kor å definere hva man legger i begrepet godt nok. Hvis ikke det er snakket om på forhånd, kan skuffelsen for mange bli stor. Jeg mener at det ikke trenger å være en motsetning mellom å konkurrere og samtidig prestere godt nok. Det handler om hvilke forventinger kor og dirigent sammen setter for korets prestasjon. En realistisk forventning kan skape vinnere uavhengig av plassering. Eksempelvis kjenner jeg til et kor som nylig deltok i en internasjonal konkurranse for første gang, og målet var å få over 10,5 poeng, der 30 poeng var maks. Koret oppnådde målet sitt, og både kor og dirigent fikk opplevelsen av å lykkes.

    Noe for en hver
    I Norges Korforbund har vi omkring 1000 medlemskor med ulike visjoner og målsettinger, noe som gjenspeiles i et stort spenn i våre aktiviteter. Man kan få en vurdering på korets prestasjon på både sangerstevner og korvaker, uten rangering. Andre arrangement har ingen vurdering, eksempelvis julekonserter, nyttårskonserter, kurs og festivaler. For å henvise til idretten kan man kalle vår satsing for breddekorsang. Korkonkurranser er ett av flere tilbud, der de som velger å delta samtidig velger å få en tilbakemelding på sin prestasjon, samt en plassering. Vi får ikke glemme at Norge også har kor som ønsker å prestere på et svært høyt nivå, og har målsetting om å bli nummer 1.
    Vi trenger å skape arenaer for å motivere og utvikle også de på toppnivå. Jeg mener det er godt for hele korbevegelsen å ha noen skikkelig gode kor å inspireres av og strekke seg etter.

    Klare rettingslinjer
    At musikk vurderes på noen annen måte enn subjektivt er utenkelig, men bak et resultat vil det ligge diskusjoner i juryen basert på de kriterier som er bestemt for konkurransen. Det foreligger alltid kriterier og klare retningslinjer å dømme etter. Dommere som engasjeres vet hvor mye arbeid som ligger bak en god prestasjon. Sikkerhetsnettet i forhold til vurderingen blir at det er flere dommere, og når gjennomsnittet av juryens poeng blir regnet ut, er sannsynligheten stor for at resultatet blir riktig.

    Veien er målet
    Å delta i en konkurranse behøver ikke å bety at målet er å bli nummer 1. Målet kan være, gjennom en prosess, å bli en bedre utgave av seg selv. Ett kor som deltok i NM i 2015 har nå som mål for årets NM å oppnå ett poeng mer enn sist. Det sier noe om måten de anvender en korkonkurranse på for å bli et bedre kor. Det er viktig at kor og dirigent sammen reflekterer omkring forventning til egen prestasjon og plassering. Dette er en nyttig sekvens for alle kor. Her blir dirigentens rolle viktig, det bør være fagpersonen som vurderer hvor koret hører hjemme i det store bildet.
    Alle må ikke være best, men alle kan bli bedre ut fra sitt ståsted. Det å jobbe strategisk med å finne en felles visjon og mål frem mot en korkonkurranse, kan gi koret bedre selvinnsikt og løfte koret også langsiktig.

    Hilsen Tove Ramlo-Ystad
    Musikksjef i Norges Korforbund

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *