Og bak pianoet sitter… Om akkompagnatørens rolle i koret

Inger-Lisa Møen

Inger-Lisa Møen arbeider til daglig som høgskolelektor i musikk ved NLA Høgskolen i Bergen. Hun har lang erfaring i kor både som sanger, dirigent og akkompagnatør. Hun dirigerer Haugatunkoret i Bergen, og har også hatt oppdrag som akkompagnatør for Bergen Vocalis og Salhuskoret.

Det å finne sin plass som akkompagnatør kan være utfordrende fordi vi skal fungere i så mange ulike sammenhenger, med ulike samarbeidspartnere og i ulike sjangre. Tanker som: «skal jeg høres, skal jeg synes, spiller jeg for mye, for lite, hjelper jeg sangerne til å yte sitt beste?» er alltid til stede. 

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Multitasking

Det forventes gjerne at pianisten behersker både prima vista-spill og akkordspill og har rytmisk og musikalsk oversikt. Ofte blir pianisten brukt som ressurs i innøvingen av nytt stoff for å gi rytmisk og tonal/harmonisk støtte. Ikke mange kor har egen pianist tilgjengelig på øvingene, og denne funksjonen som pianist blir ofte gjennomført av dirigenten.

Når pianisten kommer inn i innspurten før en konsert, må fokuset settes på hvilke tanker dirigenten og koret har om framføringen av de ulike sangene. Et ferdig utskrevet pianoakkompagnement til sangene kan betraktes som et forslag. Stilen til den enkelte pianist, tolkningen til koret og den felles musiseringen vil gi hver ny framføring et egen sound og uttrykk.

For pianister som er mest komfortable med besifringsspill, vil forarbeidet kunne bestå i å besifre det ferdige pianoarrangement på en slik måte at man kan frigjøre seg fra notebildet. Dermed kan man følge dirigenten og flowen under framføringen.

Innenfor rytmisk sjanger, og kormusikk uten faste, nedskrevne pianonoter, må en bruke tid på å finne stilen og uttrykket sammen. Det kan hjelpe å avklare på forhånd om dirigenten ønsker at akkompagnementet skal etterstrebe å ligne mest mulig på originalen, eller om koret ønsker å lage sin egen tolkning. Dette krever utvilsomt tid til øving sammen.

Ingen faste rammer

Et kjennetegn ved å spille med kor er at koret i seg selv er en ujevn masse med mange enkeltstemmer. Korets evne til å være samstemt kan variere. Hvordan koret lar seg lede, eller i hvilken grad man som akkompagnatør skal følge koret, kan variere fra sang til sang og fra kor til kor. Pianisten må finne sin rolle sammen med det enkelte koret.

Veien frem til konsert

Det trengs minimum to øvinger før konsertdagen. I tillegg kommer egne forberedelser for å gjøre seg kjent med stilen i sangene og kartlegge mulige utfordringer. Pianisten må få notene i god tid før første fellesøvelse. Praktiske forberedelser for pianisten kan være å skrive besifring der dette ikke finns, skrive inn antydning av forspill, mellomspill og så videre.  Ark kopieres, klippes og tapes sammen slik at man bruker minst mulig tid på noterot på øvelsene.

Det kan være en fordel å ha et møte mellom kor og pianist på et tidligere tidspunkt, for å finne ut hvordan koret vil ha det, hvordan de tolker sangene, hva de trenger å få ekstra støtte på osv. Noen dirigenter lager en liste med oversikt over sangene og noen korte opplysninger til pianisten for hver låt.  Dette gjør at pianisten kan møte forberedt. Dette kan også etterspørres fra pianisten på forhånd.

Det første møte

Første gang kor og pianist møtes og skal jobbe med nytt materiale, kan pianisten framstå som dårlig fordi man både må prøve ulike spillemåter og prøve å følge koret, dirigenten og deres tolkning av sangen. Det er lettere å øve hjemme etter denne første øvelsen da man har et inntrykk av hvordan det skal låte. Det er viktig å notere i noten! Det kan være tempoangivelse, dynamikk, det å bli enige om gangen, hvordan avslutningen og viktige overganger skal være, om pianoet skal markere enkelttoner i en modulasjon, støtte enkelte stemmer på spesielle steder og lignende. En metronom kan være nyttig for å være sikker på at starttempoet er det samme fra gang til gang, men fleksibilitet i spillet vil være nødvendig for å opprettholde tempo eller få fram endringer i karakter underveis. Pianisten kan også selv være med på å drive tempoet opp eller ned. Hvis koret mister tempoet trengs det kanskje en annen spillemåte? Rytmen og tempoet sitter i kroppen, og nervøsitet kan fort drive tempoet opp. Å ha et riktig tempo fra starten kan, sammen med et stødig akkompagnement gjennom hele sangen, være med på å roe nervene.

Tid for konsert

De beste øyeblikkene er når vi føler at alt stemmer, at vi sammen musiserer og får til et velklingende resultat som både aktører og tilhørere nyter. Det er disse øyeblikk vi strever etter, og det krever et godt samarbeid mellom sangere, dirigent og pianist for å nå dit. God musikk kjennetegnes av at vi formidler glede over å musisere, og at det er en relasjon mellom de som musiserer. Pianisten må være en del av denne relasjonen for at søt musikk skal oppstå.

Dette innlegget har en kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *