Vokalenes egalitet

Folke Bengtsson

Sangpedagog
Folke har blant annet undervist i sang hovedinstrument, sangmetodikk og stemmefysiologi / anatomi ved Norges Musikkhøyskole.
Han er utdannet oboist, sanger og sangpedagog, og har også vært aktiv som kordirigent.

At det er flere måter å synge O eller Å på, er en kjent problemstilling. I et kor kan oppfatningen om hvordan en vokal skal klinge, variere ganske betraktelig mellom de ulike sangerne. Dette påvirker både intonasjon og hvor tydelig teksten kommer frem. Ofte har sangerne også sine  ”favorittvokaler” som er gode å synge på og dermed blir sterkere enn andre vokaler. Det er en god investering både for kor og enkeltsangere å jobbe bevisst med egalisering av  vokaler.

I vestlig kunstmusikk stilles store krav til sangere: de skal beherske et stort toneomfang med tilnærmet lik klangkvalitet og bæreevne over hele registeret.

Dette har med registeregalisering å gjøre (som ble behandlet i min første artikkel i korbladet om «Knekken»).

I tillegg ønsker vi at alle vokaler skal høres like godt og ha lik kvalitet, men beholde sitt særpreg, slik at teksten kan oppfattes. For å oppnå dette må vi igjennom en bevisstgjørings-prosess som vi kan kalle vokalegalisering.

Denne balansegangen mellom klangegalitet og teksttydelighet er selvfølgelig viktig for en solosanger, men også essensiell for en homogen korklang: selv om alle er enige i intonasjonen i en akkord, kan klangen oppfattes som sprikende hvis vokalfargen ikke er den samme hos den enkelte sanger.

Før jeg går i gang med øvelser vil jeg nevne noen «anatomiske» ytterligheter i talespråket, som vi kan ha som mål å korrigere i sang. Si: «Vi, Far, Mor». På i har strupehodet en tendens til å stige, på Far trekkes baktungen ned i svelget og på Mor krøller seg hele tungen bakover og leppeåpningen er altfor trang. Kan vi kombinere det lave strupehodet hos O med tungens flate stilling hos i kan vi gradvis sirkle inn en åpen og klar A. (Er du fra Karmøy med omegn har du det allerede gratis.)

Vokalene formes i et samspill mellom:  strupehodets stilling, ganeseilets høyde, tungens form, kjevens åpning og leppenes runding. Svelget og munnhulen er det rom hvor vi kan påvirke klangen ved å forsterke noen overtoner og dempe andre.


Øvelser

Illustrasjon 1

Bruk et lite speil, sørg for belysning inn i svelget, enten direkte eller en refleks via speilet. Legg merke til tungens og ganeseilets posisjon ved innpust: tungen flat og avspent, ligger an mot fortennene i underkjeven og flyter ut over jekslene, ganeseilet høyt løftet.


Illustrasjon 2

Syng så en uanstrengt tone i lavt mellomleie uten å forandre noe på svelgets form. Vokalen vil nå ligne på en Æ. Beveg vokalen forsiktig mot en lys A uten å trekke tungen bakover; midten av tungen vil senkes. Dette er din maksimalt åpne vokal, hvorfra du danner Å-vokalen kun ved å strekke leppene fremover. Lukker du nå leppene litt uten å høye kjeven og stadig uten å trekke tungen bakover, vil du få en O.

Gå tilbake til utgangsposisjon (Æ) og skyv tunga fremover, dog uten å slippe «festepunktet» mot undertennene (legg merke til kontakten mellom tungens ytterkanter og jekslene i overkjeven). Du har nå frembrakt en E.  Gjør denne bevegelsen gradvis hurtigere og smidigere uten å bevege kjeven og tenk vokalkombinasjonen aiaiaiai. For å oppnå en ren I må du dog høye kjeven litt fra E-stillingen. Du har nå tungen mest mulig vekk fra svelget, og den «klemmes» nesten litt mellom jekslene. Ut fra denne posisjonen dannes Y på samme måte som Å fra A, og for så vidt Ø fra Æ og Ö fra E.


Illustrasjon 3

For å betone at ingen bokstaver representerer absolutte verdier med hensyn til vokallyder, men at fargen varierer fra språk til språk, har jeg satt opp vokalene i en sirkel, hvor alle nyanser rommes i de glidende overganger mellom vokalsymbolene.

Ta utgangspunkt i den neutrale ØÆ-vokalen i midten og gå opp til I, beveg deg langsomt medsols ned til A ved kun å senke kjeven. Pust inn og gå videre fra A til O med lav kjeve, videre OUYI hvor kjeve, tunge og lepper samarbeider i glidende, synkroniserte bevegelser.  Gå nå motsatt vei: IYUOÅAÆEI.

Har du problemer med å få en bestemt vokal til å klinge, start da på en vokal du trives bedre med og beveg deg forsiktig mot «problemvokalen» i det du legger merke til forandringene.

Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *