Hvordan synge høye toner lett og mykt?

Høyden er problematisk for alle sangere, for profesjonelle som amatører.  Målet er å få de høyeste tonene til å klinge vakkert, uten press. Men hvordan får vi dette til?La oss først se på hvordan vi puster når vi synger.

Innpust

Mellomgulvsmuskelen ( latin: diafragma ) er en innpustmuskel og senker seg når den spennes. Den skyver innvollene nedover og utover, og du føler at du blir tykkere rundt livet.

Det oppstår et undertrykk i lungene, og luften suges inn. Du skal altså ikke ”trekke pusten”, men la luften suges inn i lungene av seg selv. Det kjennes som om du puster ”med magen”.

Men du skal ikke fylle opp ”magen” med luft slik at den blir ”stinn”. Du skal bare slippe inn nok luft ved å ”slippe magen ut” i en kort innpustbevegelse. Dirigentens opptaktsslag gir nok tid til innpust.

Utpust

Ved utpust aktiviseres bukmusklene, og mellomgulvsmuskelen hever seg langsomt opp mot sin avspente utgangsstilling oppunder brystkassen. Bukmusklene og noen andre muskler sørger for et jevnt trykk i ”luftreservoaret”, brystet / lungene. Du må ikke holde igjen eller bremse mellomgulvsmuskelens bevegelse, men la den få lov til å heve seg av seg selv. Hjelp den ved å være avslappet rett på undersiden av brystbenet. Ikke spar på luften! Hvis du er redd for at du ikke har lang nok pust, blir den enda kortere ved at du sparer ved å bremse luftstrømmen.

Tonens ansats

Grunnlaget for en god sangteknikk ligger i tonens ansats. I ansatsøyeblikket skal tonen ikke støtes, men bare komme av seg selv. Stemmeleppene skal berøre hverandre mykt.

De gamle sanglærerne i barokken sa at man skulle synge ”på luftstrømmen” –  ( italiensk: sul fiato ). Luftstrømmen må følgelig settes i bevegelse.

Dette må skje nedenfra, fra buken, med strekk oppover mot brystet. Du skal oppleve bevegelsen som ”et indre løft”. Legg en hånd på brystet, og merk at brystkassen hever seg litt når du starter tonen. Føl med en finger rett på undersiden av brystbenet. Dette punktet skal være avslappet når du synger, og mellomgulvet ”suges” langsomt innover mens du holder tonen.

”Støtte”

Et gammelt knep for å kjenne ”støtte” i underlivet er å spille overrasket. Hold med begge hender ca en håndsbredd nedenfor navlen og spill først stumt overrasket. Kjenn at musklene i bukregionen strammer seg. Lag deretter en ”overrasket lyd” ved å utbryte ”Ah!”.

Lyden må ikke støtes, men ”støttes” med bukmusklene. Beviset for at du ”støtter” riktig er at tonen kommer mykt, dvs. at du får til en myk ansats.

Holdning

Mens du synger skal brystet holdes oppe. Du kjenner til og med at brystet løfter seg litt.

Ryggen er rak, og du ser rett frem, slik at haken hverken senkes eller heves. Slapp av i skuldrene, og la brystet føles bredt og åpent.

Pusteøvelse

Øv jevn utpust ved å uttale konsonanten ”f”. Kjenn det ”indre løft” ved at mellomgulvsmuskelen  får heve seg langsomt, og at du gradvis blir slankere om midjen.

Registre

Pier Francesco Tosi sier in sin bok ”Opinioni de’ cantori antichi e moderni” fra 1723 at ”hodestemmen” ( voce di testa ) må forenes med ”bryststemmen” ( voce di petto ). Dette må skje på rett sted, slik at overgangen mellom de to registrene blir umerkelig.

De to ”stemmene” kan for mange til å begynne med være adskilte, men med øvelse vil man kunne finne en ”blandingsstemme” som bygger bro mellom ”bryststemmen” og ”hodestemmen”. Det gjelder å  ikke føre ”bryststemmen” for høyt, men la den gå over i ”blandingsstemmen” for deretter å kunne fortsette i ”hodestemmen”.

Ulike typer ”støtte”

Jeg benytter to ulike typer ”støtte”, og jeg kaller dem for henholdsvis ”dyp støtte” og ”høy støtte”. Når jeg synger dype toner i bryststemmen og i blandingsstemmen benytter jeg ”dyp støtte”, men når jeg synger høye toner i falsettstemmen benytter jeg ”høy støtte”.

Ved ”dyp støtte” strammes bukmusklene mer enn ved bruk av ”høy støtte”.

Ved ”høy støtte” minsker jeg strammingen av bukmusklene og lar brystet løfte seg mer enn ved bruk av ”dyp støtte”.  Når jeg synger toner i tostrøken oktav kommer de lett og mykt ved bruk av ”høy støtte”.

Høye toner for kvinner

1. Herbert-Caesari sier i sin bok ”The Voice of the Mind” fra 1951 at soprantoner over tostrøken ”e” skal synges med hodestemmen. Altene bør benytte sin hodestemme allerede fra tostrøken ”c”. Min erfaring er at hodestemmen kommer lettere ved at man benytter ”høy støtte”. Samtidig må man åpne munnen tilstrekkelig for å kunne ”runde av” de høye tonene, og hodestemmens toner skal rettes mot bakre del av munnhulen, jo høyere tone, jo mer plass bakover.

Høye toner for menn

Menns høyere toner i enstrøken oktav synges lettest i blandingsstemmen. Man kan lære å utvikle blandingsstemmen ved å gi falsettstemmen ”dyp støtte”. Øv først med lite volum på å få falsettstemmen til å bli til en blandingsstemme ved å tilsette litt ”dyp støtte”. Samtidig løfter man brystet og opplever det ”det indre løft” sammen med det ytre.

Etter hvert blir falsettstemmen omdannet til en blandingsstemme som lett kan gå over i bryststemmen. Dette kan du høre ved å lytte til eksemplene på CD’en som følger min lille lærebok ”Sangteknikk”. Sangforskning viser at blandingsstemmen er en ”slankere” fortsettelse av bryststemmen.

Løfteprinsippet

1. Herbert-Caesari hevder at stemmen skal løftes fra tone til tone. Min erfaring er at i tillegg til ”det indre løft” er det nyttig også å utføre et ytre løft ved å løfte brystet.

Ved hjelp av denne idéen om ”løft” blir stemmeleppene slankere mens man synger gradvis høyere toner, og tonene kommer lettere og mykere.

 

Carl Høgset:  Sangteknikk,  Norsk Noteservice, Oslo