Dirigentens mange oppgaver

Korsangerne er sammen med dirigenten fra uke til uke og opplever arbeidet hennes på nært hold. Men hvordan opplever dirigenten selv denne jobben? Hvilke forutsetninger ligger til grunn for musikken hun skaper sammen med sangerne? Jeg intervjuet fire dirigenter til min masteroppgave for å få innsyn i arbeidet en dirigent gjør.

Magiske øyeblikk

Gjennom intervjuene ga dirigentene meg innblikk i et arbeid som for mange kan betegnes som en livsstil. Det handler om en hverdag med systematisk jobbing, men også om øyeblikk med intense musikalske opplevelser med koret. Flere kaller dette magiske øyeblikk. Høydepunktene kommer imidlertid ikke av seg selv. I Stålhamars bok «Musiken tar gestalt», beskriver Eric Ericson dirigentens arbeid slik:

– I fokus står att relationen fungerar mellan inre uppfattning och vision, samt det som sedan «kommer ut» i händerna. Man kan se det som tre faser. För det första den inre föreställningen, för det andra att tekniskt och professionellt förverkliga denna genom att «få ut i händerna» och för det tredja att påverka människor och omvandla föreställningen till ett klingande restulat.

Dette krever ikke bare sterke musikalske og tekniske ferdigheter. Gjennom innstuderingsprosessen trenger dirigenten å gå inn i rollen som teoretiker, pedagog, visjonær og entusiast, forklarer Ericson videre. Hvor hovedvekten ligger, kan variere, men entusiasmen er viktig hele tiden.

Dirigentene jeg har snakket med, fremholder sammenhengen mellom de store øyeblikkene på konsert og det systematiske arbeidet i forkant. – Om man er aldri så inspirerende i øyeblikket, er det lite å hente om det ikke er et godt forarbeid, forklarer Sverre Valen. Han henviser til Michelangelos utsagn; Det er bagateller som skaper det fullkomne, men det fullkomne er ingen bagatell. Disse bagatellene jobber man med i innstuderingen. For en dirigent krever dette utholdenhet. Gjermund Bjørklund trekker fram evnen til å tåle slitasje. Det kan være en takknemlig jobb å komme inn som gjestedirigent og inspirere sangere på helgeseminar. Den store utfordringen som fast dirigent, er imidlertid å holde gnisten blant sangerne oppe gjennom jevnlige øvelser år etter år. Det er her man kan stå i fare for å bli utbrent.

Flyt i arbeidet

Tone Bianca Dahl beskriver de magiske øyeblikkene som en flyt-tilstand. De er gullet i korarbeidet. Etter ha brukt mye tid på å reflektere over hvordan disse øyeblikkene oppstår, kom hun frem til hva som må ligge bak: Valg av repertoar er helt sentralt, og nivået må være riktig. – Det handler om å utfordre sangerne sånn at de må strekke seg litt mer enn de klarer. Det skal verken være for lett eller vanskelig. – Dersom det er litt for vanskelig og de ikke griper stoffet 100%, får man ikke den flyten, sier hun, og nevner dette som en vanlig utfordring når man jobber med ny musikk. Når det gjelder repertoarvalg, er kvalitet et annet vesentlig kriterium. Det skal trigge sangerne. De må like det og få lyst til å gi det lille ekstra. En annen nødvendig faktor, er at koret synger uten noter. Sangere kobler ellers lett inn for mye av intellektet sitt. Videre beskriver hun tid som avgjørende. Det handler om å få tid til å lære stoffet godt nok, men ikke for godt. Overlæring er ikke er heldig. Noe av det vanskeligste handler imidlertid om å inspirere og motivere sangerne til å møte på øvelsene. Til sist nevner hun planleggingen av konsertprogrammet. Rammen musikken settes i og rekkefølgen på programmet, har en sterk innvirkning på publikums opplevelse på konserten.

Som dirigent må du vite hvor du vil med musikken, og du må drive pedagogisk planlegging. Ikke minst må du være en sterk motivator for å holde motet oppe i et helt kor i lange tidsperioder. Du må stå i en lederrolle med en interessant balansegang mellom tydelig musikalsk lederskap og respekt for de demokratiske prosessene i korets indre liv. Alt dette krever stor oversikt og forståelse, samt et bredt spekter av ferdigheter. Mye tankekapasitet og tid brukes også på planlegging og forberedelse av repertoar. I bunnen av alt dette trenger koret å forstå at du er der for dem, poengterer flere av dem jeg intervjuet.

Hver dirigent har en unik kombinasjon av styrker og svakheter. Noen svakheter kan kompenseres for gjennom sterkere sider, samtidig som ferdigheter kan og bør utvikles videre. Liv Særheim forteller at hun først etter mange år som dirigent oppdaget hvordan man kunne utvikle barnas stemmer på en måte som ga et nytt trøkk og en renhet i klangen.

Når Ericson snakker om å påvirke mennesker til å forvandle egne musikalske forestillinger til klingende musikk, reiser det mange spørsmål om hvordan man som dirigent fyller den pedagogiske rollen på best måte. Det handler også om hvordan dirigenten formidler musikken gjennom kroppsspråk, gester og ord. Hvordan fungerer denne musikalske kommunikasjonen? Mer om dette i neste artikkel.