Estland – et land med enda sterkere korkultur enn Norge

I Estland holdes det korfestivaler med 10 000 sangere på scenen og 40 000 tilhørere. «Her må det være inspirasjon og kunnskap å hente», tenkte 21 norske kordirigenter som høsten 2016 dro på studietur til Tallinn i regi av Norges Korforbund.

Programmet på studieturen var fullt av godbiter. Vi fikk se hvordan flere av Estlands beste kor og dirigenter arbeider og vi fikk lære om hvordan dirigentutdanningen foregår i dette landet med så sterke kortradisjoner.

Sang gjennom hele stemmeskiftet

Den estiske nasjonaloperaens guttekor består av 150 sangere i alderen 7 – 20 år og ledes av Hirvo Surva. Vi fikk overvære en prøve med koret der vi ble plassert midt blant de unge sangerne. Dermed fikk vi utsikt til dirigenten og klangen av koret rundt oss.

Hovedkoret som vi fikk oppleve, synger SATB. Den eldste alt-sangeren var 16 år og yngste bass-sanger var 13 år, så her er det stemmens kvaliteter som avgjør. Guttene ble oppfordret til å synge gjennom stemmeskiftet.

I tillegg til den dyktige hoveddirigenten, Hirvo Surva, har operaen også ansatt dirigent for de yngre gruppene, pianister til alle korgruppene, samt stemmepedagog og hørelærepedagog.

Etter korprøven tok Hirvo Surva seg tid til å snakke med oss. Han fortalte blant annet om hvordan han jobber med gehørstrening ved å bruke håndtegn fra Kodaly-metoden for å øve intervallsynging. Metoden var mye brukt i øst-europeiske land noen tiår tilbake. Et triks han brukte, var å ta tak i hånden til den som intonerte for lavt. Når han løftet hånden til sangeren, var det et signal om at tonen skulle løftes.

Surva poengterte at det er viktig å ta godt vare på og følge opp de guttene som er midt i stemmeskiftet. Man må la dem tilpasse seg til nytt stemmeleie i sitt eget tempo. Det er slettes ikke gitt at en lys stemme guttestemme utvikler seg til å bli tenor etter stemmeskiftet.

Dirigentutdanning med to pianister som «øvingskor»

Vi var også så heldige å få overvære undervisningen av kordirigenter ved Estlands musikk- og teaterakademi. Det var fire studenter på ulikt sted i studieløpet som hadde forberedt seg på at en norsk delegasjon skulle være tilstede på sine timer. Professorene som underviste var Tõnju Kaljuste, Ants Soots og Hirvo Surva.

Hver av studentene får undervisning 2 x 45 minutter per uke alene med sin professor. På vanlige timer er det ikke øvingskor til stede, men to pianister ved hvert sitt flygel som spiller etter korpartitur og følger dirigenten. Vi satt i stum beundring over dette systemet når vi skjønte omfanget av undervisningen! Som Tõnu Kaljuste sa: «Det var mye vi kvittet oss med etter Sovjet-tiden, men denne måten å undervise dirigenter på – den beholder vi!»

En av pianistene fortalte at det er til sammen fem pianister som har som sin fulle stilling å spille for dirigentstudentene (både for kor- og orkesterdirigenter). Repertoaret i undervisningen var både estisk musikk og internasjonalt. For oss nordmenn var det ekstra interessant å få høre musikk av estiske komponister og få informasjon om dette repertoaret.

Estisk filharmonisk kammerkor – ett av fire profesjonelle kor

Vi fikk også alle overvære prøver med Estisk filharmonisk kammerkor, som dirigeres av Kaspars Putnins og er et av landets fire profesjonelle kor. Noen av oss fikk overvære prøven på «Canticle of the Sun» av Sofia Gubaidulina og forberedelsene til urframføringen av «The Dark Night of the Soul» av Galina Grigorjeva. Den andre gruppa fikk med seg prøven på «Messe for dobbeltkor» av Frank Martin.

Det var interessant å observere hvordan Kaspars Putnins jobbet med de profesjonelle sangerne og forberedte dem til konsert blant annet ved å gi dem verbale bilder på hva de skulle formidle. Mange av forberedelsene er som for et amatørkor, men det går raskere: Gå gjennom materialet for å få alle toner og riktig intonasjon på plass.

Sangfestivalenes rolle i selvstendighetskampen

Senere samme dag fikk vi møte Aarne Saluver som er styremedlem i det Estiske Korforbundet og dirigent for Estisk radios jentekor. Han fortalte om korlivet i Estland både før og nå og om de store sangfestivalene.

Han snakket også om sangens betydning for det estiske folk under Sovjet-tiden, og hvordan felles sangkultur hjelp den unge nasjonen i selvstendighetsprosessen. Før selvstendigheten var sangfestivaler den eneste muligheten for å samles og uttrykke sine forbudte patriotiske følelser for Estland gjennom korsang.

Saluver mente at grunnlaget for bærekraftig korkultur i Estland i tiden fremover ligger i musikklære i skolene. Han påpekte viktigheten av engasjerte musikkpedagoger som etablerer og leder skolekor og klarer å få støtte til dette fra skoleledelsen. Estisk Korforbund startet nylig kampanje for unge menn i gymnasalder. For å få de unge mennene til å fortsette som korsangere, ble det etablert flere regionale mannskor.

Det var imponerende å se det enorme frivillige engasjementet for å ta vare på den estiske sanglige kulturarven.

Bildene i denne artikkelen er tatt av Inger-Pernille Stramrud og Kaja Olaussen.