skip to Main Content

Fargerike kor

Har du lyst til å starte et kor med korsangere mange land? Vi har samlet historier til inspirasjon fra fem internasjonale kor i Norge.

Norske kor har i liten grad klart å fange opp nye nordmenn. I Norges Korforbunds medlemsregister er det 300 som heter Ragnhild, men ingen som heter Radmila. Det er 200 som heter Arne, men ingen som heter Abid.

Dette er ikke et særegent problem for korbevegelsen. Forskning viser at integreringen har vært mer vellykket i arbeidslivet enn i foreningslivet.  

I korbevegelsen er det mange som er opptatt av å bygge broer mellom grupper i befolkningen og bygge ned polariseringen. Hvorfor kjenner jeg så få med utenlandsk bakgrunn, selv om det bor mange i byen eller bygda mi? Andre er opptatt av at korene kan bli styrket gjennom rekruttering fra nye grupper og at de med en annen bakgrunn har mye å tilføre våre kor. Flere gode tiltak kan få denne ballen til å rulle: Vi kan rekruttere bredere til vanlige kor og vi kan starte internasjonale kor som har som mål å bygge bro mellom «gamle» og nye nordmenn.  

Internasjonale kor 

Det finnes en del internasjonale kor i Norge. Mange som starter i internasjonale kor begynner senere i vanlige kor. Under er historier fra to internasjonale kor. Historier til inspirasjon fra ytterligere tre kor finner du i denne veilederen (PDF).

Oslo Internasjonale Kvinnekor

Oslo Internasjonale Kvinnekor

Damekoret på Forandringshuset 

Liv Karin Dahlstrøm kom høsten 2017 tilbake til Oslo etter å ha jobbet i en flyktningleir i Hellas. Hun så seg rundt og tenkte: «Hva kan jeg gjøre her i Oslo som er til støtte for andre mennesker? Hvordan kan jeg lage en sosial plattform der enten flyktninger eller folk som har fått opphold kan bli venner med nordmenn?» 

Hun søkte etter en dirigent gjennom Norges Korforbund og kom i kontakt med Mari Ekchoff Tveito. Sammen utviklet de idéen som skulle bli til Oslo Internasjonale Kvinnekor (OINKK). De startet med mye energi, men uten en tydelig plan. 

Liv Karin gikk i gang med å samle en medlemsbase på 15 etnisk norske kvinner, slik at koret skulle bli en miks av ulike kulturer og nasjonaliteter. – Ofte ender inkluderingstilbud å bestå av kun mennesker fra andre land, og da er noe av poenget borte, sier Liv Karin. 

Oppsøkende rekruttering 

Neste skritt ble rekruttering av internasjonale medlemmer. De gikk til en internasjonal familiekafe på Tøyen, og til Vulkan der det var er et treningstilbud for innvandrerkvinner.  

– I mange land vet de ikke hva kor er fordi de ikke har det, forteller Mari. Vi måtte forklare det grunnleggende om hva et kor er og at de ikke trengte å være flinke til å synge. 

– En typisk ting for Norge er at folk holder seg veldig til sine egne. Det er vanskelig å komme inn i sirklene våre. Som utlending i Norge får man stort sett venner fra andre land og ikke fra Norge. Tanken vår var at koret skulle være en møteplass for damer som ikke kommer seg så mye ut og ikke møter så mange nordmenn, sier Mari.

Det var en god kjemi mellom Liv Karin og Mari og den smittet over på damene som ble med. Mari mener det var en viktig suksessfaktor for koret, at de som startet det trivdes i hverandres selskap. 

Kor med barnevakter 

Ganske snart kom de i gang med korøvelser på Forandringshuset på Grønland i Oslo. Øvelsene var tirsdag fra 17.30 for at også småbarnsmødre skulle kunne bli med. Liv Karin og Mari stilte med barnevakter! 

– Jeg jobbet hardt for å få folk til å komme hver tirsdag, fordi jeg visste at de da ville få mer utbytte av å være med. Men det har hele tida vært veldig lavterskel for å få komme på koret når det passer og føles nødvendig. Etter hvert fikk damene en plass i gruppa og utviklet vennskap. For mange ble tirsdagen høydepunktet i uka og de gledet seg til det varme felleskapet som damene ga hverandre, forteller Liv Karin.

– Vi lagde en superenkel stemme på hver sang for de som bare var der av og til. Dermed kunne vi også gi større utfordringer til de som trengte det, forteller dirigenten Mari.  

Mari Eckhoff Tveito og Liv Karin Dahlstrøm startet Oslo Internasjonale Kvinnekor.

Mari Eckhoff Tveito og Liv Karin Dahlstrøm startet Oslo Internasjonale Kvinnekor.

Bruker ikke noter 

– Vi gjør det alltid slik at vi står i en ring når vi synger. Alle lærer alt på øret. Vi bruker ikke noter, men de får teksten på et ark. Så lærer jeg dem stemmene på øret. De som bare kommer av og til lærer stemme sin der og da. For dem er ikke musikken det viktigste, forteller Mari. 

I forbindelse med øvelsene har de alltid felles middag. I begynnelsen var det før øvelsen, men etter hvert la de middagen til pausen.  

Økonomi 

OINKK søkte penger fra ulike private fond. I tillegg hadde de en korkasse som de som ønsket det kunne bidra til. – Disse pengene brukte vi til kaffe, te og snacks, forteller Mari.

Koret består av om lag en tredel med norsk bakgrunn. Da koret skulle etablere et styre, så måtte selvfølgelig både kormedlemmer med norsk og utenlandsk bakgrunn være representert.  

Nye vennskap 

– Mat har vært viktig, sier Mari.  Det har vært viktig å skape arenaer der man spiser sammen. På konsertene har alle med masse mat fra sine land. Også på sommerfestene og vinterfestene er det masse mat.  

– Gjennom OINKK har det blitt skapt utrolig mange fine forbindelser mellom folk, forteller Mari. En har fått jobb fordi hun har blitt introdusert av noen i koret. En annen feiret jul hjemme hos den norske familien til en korsanger.  

En av sangerne, som kommer fra Kenya, havnet på sykehus fordi hun fikk slag. Da kom mange fra koret på besøk til henne. Da en av damene ikke hadde råd til vinterklær, så var det en i koret som kjøpte klær til henne uten at noen fikk vite om det. Det er knyttet mange vennskap mellom de norske og utenlandske damene. De hjelper hverandre med å skrive søknader, CV-er og slike ting. De små ting som åpner dører for folk. 

Nå har koret mange internasjonale studenter som medlemmer. Det er folk fra Russland og Sør-Amerika som har sunget i kor før. Mange av dem fant koret ved å google «choir Oslo» på nettet. Dette er et triks som Mari gjerne deler med andre: 

– Hvis man vil ha kormedlemmer fra andre land, så er det lurt å ha liggende noe om koret på engelsk på nettet. På den måten blir man lettere funnet av utledninger som leter etter et kor. 

Harmoni på Hitra og Frøya 

Sangkoret Harmundi ble startet i 2016 gjennom et prosjekt for flyktninger i Hitra kommune. Prosjektet skulle gå over tre år, men koret lever videre. To ganger har koret vært med i NM for kor. 

– Et viktig mål var å få kvinnfolka ut slik at de ble kjent med norsk kultur og lærte seg språket, forteller Unni Hammernes som er leder for koret.  

I starten var det en del fra Syria og andre muslimske land som var med. Men det var ikke så enkelt for dem, blant annet fordi vi hadde opptredener i kirker. Dermed har de som koret egentlige ble startet opp for, falt ut. De som er med nå, er arbeidsinnvandrere eller så har de giftet seg med norske menn.  

– Nå har vi veldig mange fra Russland og Øst-Europa. De norske er i 30-åra, mens de fleste utenlandske er godt voksne. Koret er veldig populært blant russiske damer, og flere av disse har vært med fra begynnelsen. De har en sangkultur som er veldig fin, sier Unni. 

Harmundi fra Hitra og Frøya

Harmundi fra Hitra og Frøya

Flerstemt og flerspråklig 

Unni skryter veldig av dirigenten, Gabriëla Lukassen, som har vært med fra starten.  

– En og annen gang synger vi trestemt, men tostemt er det mest vanlige. 

Alle som starter i koret, får ønske seg en sang fra hjemlandet sitt, og før eller siden får man synge den med koret. Selv om teksten er fremmed, så er mange av melodiene kjente for oss. 

– Kormedlemmene forteller hva sangen fra deres land handler om. Det er veldig lærerikt og gjør at vi vet hva vi synger om. 

Støtte fra lokalt næringsliv 

– Vi har slitt med finansieringa, innrømmer Unni. – Hitra kommune betalte lønninga til dirigenten de første tre årene. Nå må vi betale dirigenten selv. Omsider har vi fått bidrag fra mange forskjellige hold, blant annet fikk vi støtte fra et lakseoppdrettfirma på Hitra, fra Sparebank 1, litt fra kommunen og en god slump fra kulturetaten på Hitra, sier  Unni. Nå har koret søkt om penger fra fylkeskommunen til en tur til Trondheim for å se på musikal i Olavshallen. – Det at vi har fått økonomisk støtte, har gitt oss ny energi. Harmundi gir oss mye inspirasjon og vi har det veldig trivelig, avslutter Unni entusiastisk. 

6 tips fra utenlandske korsangere i Norge: 

  1. Inkluder nye medlemmer i det sosiale miljøet. Spesielt viktig er at de har noen å snakke med i pausene. En fadderordning kan være en god løsning. 
  2. Avklar forventningene. De som ikke er vant til kor trenger kanskje en prat om hvordan dere pleier å gjøre det i forbindelse med øvelser, konserter, antrekk, fester og turer. Dersom nye ikke behersker norsk fullt ut, dobbeltsjekk at de har fått med seg beskjeder. 
  3. Religion. Tips utenlandske kormedlemmer om at synging i kirken ikke trenger å være et uttrykk for at alle i koret er kristne, men at det er en del av norsk kultur og tradisjon. 
  4. Senk den språklige terskelen. Hvis man ikke forstår norsk perfekt, så må dirigenten være ekstra tydelig. Slakk litt på kravet om å kunne norske tekster utenat.  
  5. Syng en sang fra korsangernes hjemland. Kanskje kan han eller hun synge solo på denne sangen eller forklare på konserten hva teksten handler om? 
  6. Spennende kortur. Flere kor har gode erfaringer med å arrangere korturer til land korsangere kommer fra. Med et sosialt nettverk i landet er det lettere å arrangere konserter, få kontakt med lokale kor og skape spesielle opplevelser på turen. 

Flere historier finner du i denne veilederen (PDF)

Åsmund Mæhle

Tidligere generalsekretær i Norges Korforbund. Bass i Kammerkoret Le Voci.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.