Hva er Norges Korforbund sitt samfunnsbidrag?

I  forbindelse med studier i kulturledelse på Norges musikkhøgskole har jeg sett på Norges Korforbunds samfunnsbidrag. I dette innlegget presenterer jeg noe av det jeg kom fram til.

Historisk har kunst og kultur hatt høy status, men i dag blir kulturens plass utfordret. Digitalisering, endring av sjangerhierarkier, og større konkurranse i markedet generelt, gjør at det blir mindre opplagt at man skal satse på kunst og kultur fremfor andre områder i samfunnet. Derfor har kulturorganisasjonene en jobb å gjøre med å forklare sin virksomhet, og forsvare dens eksistens. Det er dette som kalles legitimeringsarbeid.

Behovet for legitimeringsarbeid har blitt enda tydeligere i kultursektoren den siste tiden. Covid-19 har ført til økonomiske utfordringer i store deler av samfunnet. Regjeringen har i denne perioden stadig gjort vurderinger på hvilke områder i samfunnet de anser som viktigst å støtte økonomisk. Eller for å si det på en annen måte: hva regjeringen ser på som viktig å bevare i samfunnet. Kunst og kultur har ikke vært spesielt høyt oppe på prioriteringslisten, noe som vitner om behov for nettopp legitimeringsarbeid.

Hva er egentlig legitimitet og hvordan får man det?

Legitimitet handler om å overbevise om betydningen av en bestemt virksomhet. Man må altså forklare resten av samfunnet at man trengs, og hvorfor man trengs. På denne måten kan forhåpentligvis flere forstå betydningen og nødvendigheten av virksomheten.

I følge Professor Nanna Kann-Rasmussen kan man oppnå legitimitet på tre måter:

1. Mange brukere
   Hvis man har mange brukere (besøkende, gjester, publikum o.l.) har man også legitimitet. Antallet brukere kan være en måte å måle suksess på. Har man mange brukere, går det gjerne bra med virksomheten. Dette kan være nyttig hvis man skal legge frem konkrete tall eller «bevis» på hva slags utvikling man har hatt over tid.
2. Å være eksellent
   Dette handler om kvalitet. Brukerne vil gjerne ha det som er best eller av høy kvalitet. Hvis man er best i noe, har man også ofte en slags troverdighet, og kan bli sett på som en ekspert.
3. Samfunnsrelevans
   Hva gjør kulturorganisasjonen relevant i og for samfunnet? Har man svaret på dette spørsmålet, gjerne i form av et nedskrevet samfunnsoppdrag, så har man også legitimitet. Man kan være samfunnsrelevant på to måter. Den ene er å bidra til borgernes dannelse, og dermed til et demokratisk samfunn. Den andre er å være med på å løse et av samfunnets store problemstillinger. At kulturen skal bidra til noe utenom seg selv, for eksempel bærekraftig utvikling.

Norges Korforbund og legitimeringsarbeid

Jeg har undersøkt Norges Korforbund sitt legitimeringsarbeid i forbindelse med studier ved Norges musikkhøgskole. Jeg intervjuet generalsekretær Åsmund Mæhle fra Norges Korforbund, og studerte strategiplanen fra oktober 2020. Utfra planen var det tydelig at det allerede var blitt gjort mye legitimeringsarbeid, selv om Åsmund Mæhle kunne fortelle at han ikke hadde hørt om begrepet legitimeringsarbeid i denne sammenhengen tidligere. I målene fra strategiplanen har Norges Korforbund kommet innom alle måtene å ha legitimitet på.

Forbundet har mange brukere, per oktober 2020 var det 30 297 medlemmer, og forbundet har hatt en jevn vekst. Norges Korforbund ønsker hele tiden å yte god service og tilby kvalitet for sine medlemmer. Det engasjeres musikere på høyt nivå, slik at medlemmene skal få de beste tilbudene. Samfunnsrelevans er også med i strategiplanen som et eget mål. I dette målet nevnes bærekraftig utvikling, inkluderende fellesskap og bedre folkehelse som punkter korforbundet skal jobbe med. Slik målet står nå, kan det virke uklart hva som faktisk er Norges Korforbund sitt hovedbidrag til samfunnet. Målet bør spisses slik at dette kommer tydeligere frem. Bærekraftig utvikling er viktig, men det er ikke dette Norges Korforbund først og fremst bidrar med i samfunnet. Norges Korforbund driver i stor grad med opplæring og dannelse, og dette er kanskje området det bør satses på?

Norges Korforbund er i gang med legitimeringsarbeidet, men det kan styrkes ved å være mer bevisst på det gode arbeidet som allerede gjøres. I tillegg bør forbundet skrive et tydelig og konkret samfunnsoppdrag, som for eksempel kan handle om dannelse og demokrati. Dette er et arbeid som krever en viten om hvor forbundet står, kunne avlese hva som trengs i samfunnet, og finne en vei utfra dette. Norges Korforbund må selv vite, og ikke minst, kunne fortelle til andre hvorfor de er en nødvendig organisasjon i samfunnet.

Så jeg spør Norges Korforbund: Hva er deres samfunnsbidrag?

• Kilder:
  Kann-Rasmussen, N. (2016) For samfundets skyld. Nordisk kulturpolitisk tidsskrift, vol 19, Nr. 2, s. 201-221.
• Mæhle, Å. (personlig kommunikasjon, intervju 27. november 2020)
• Norges Korforbund (2020, 17. oktober) Strategi- og handlingsplan 2020 – 2022.