Når sjelen ikke får sin medisin: Aldri har det i nyere tid vært så lite korsang rundt om i landet som det siste året. Musikk starter der ordene slutter, kortradisjonen er mye viktigere for folkehelsa enn vi har ant, sier lege Audun Myskja

For en utenforstående kan det å synge i kor kanskje oppfattes som nok en fritidsbeskjeftigelse som ikke betyr noe annet utover det at voksne mennesker møtes for å synge litt. Men for mange korsangere er koret en så viktig del av livet at det kjennes som om sjelen ikke får sin medisin når øvelser er satt på pause.

Erfaringer og forskning til lege Audun Myskja, som har doktorgrad av bruken i musikk i eldreomsorgen, viser at det å synge i kor har en positiv effekt på helsa. Han slår også hull i myten om at det først og fremst kommer av at folk møtes og er sosiale.

– Jeg har studert helseeffekten av å kose seg med jordbær, is og kaffe og sammenlignet den med effekten av å synge sammen på sykehjem. Ved å måle deltakernes puls, bruke observasjonsmetoder og intervjuer, fant vi at det å bare kose seg hadde liten effekt på helsa, mens det å synge sammen hadde en positiv effekt, sier Myskja.

Frustrerende med digitale øvelser

Hvordan står det til med korøvelser et år inn i pandemien? Tilbakemeldingene Norges Korforbund får fra de vel 1000 medlemskorene er svært varierte. Det spenner fra de som la ned all aktivitet i mars i fjor, til de som har ukentlige digitale øvelser. Og så er det hardhausene som har korøvelser ute i frisk luft.

Blant en del av de korene som har digitale øvinger, har mange medlemmer falt fra. Bjørn Nedreberg Huldal er en av dem.

– Det er flott at det finnes zoom og digitale øvelser. Selv håndterer jeg det dårlig dette med å sitte foran skjermen. Jeg har prøvd iherdig, men blir utrolig sliten av det, og det kjennes veldig frustrerende, sier Huldal

– Hold motet oppe og syng!

Huldal bor på Hamar og synger i Solheimkoret, og er også aktiv i teatermiljøet i Hedmark. Nå når alt dette som er en så stor del av livet hans er borte, så merkes det.
– Å være på korøvelse og møte andre mennesker, det gir mer livskvalitet, jeg savner det virkelig.

Han er ikke bekymret for sitt eget kor, og kommer helt klart til å møte opp på første øvelse igjen når det åpnes opp for det, men han er bekymret for at mindre kor kan forsvinne og kormedlemmer falle fra. Her kommer en oppfordring til korfolket:
– Holde motet opp, dette går over, – og syng! Syng for faderullandei, gjør det hver dag! Det er medisin for sjela.

Han anbefaler også folk å bruke tida til å lære seg noe nytt, selv har han for eksempel lært seg å spille gitar.
– Det kommer snart en dag der vi kan møtes og synge igjen.

Koret et viktig ankerpunkt

For dirigent Inger Pernille Stramrud ble det en vekker da en psykiater sa at det er frykt for at de som ikke finner tilbake til sine sosiale fellesskap og fritidsaktiviteter etter koronaen, kan komme til å fylle opp plassene på psykiatriske avdelinger i årene som kommer.

Som korkonsulent og dirigent i 36 år har Stramrud erfart hva koret og sangen betyr for enkeltmennesket. Koret er en lite pretensiøs arena for å oppleve mestring, og hun har sett hvordan mennesker bygges innenfra, bit for bit får de mer tro på seg selv.
– Vi har sunget i kormedlemmers bryllup og i deres begravelser. Jeg har også sittet på dødsleiet til kormedlemmer. Koret er et så utrolig viktig ankerpunkt for mange. Det gir en naturlig tilførsel av lykkehormoner å synge, også når en står midt oppi store livsutfordringer.

– Hvordan pågår øvelsene og hvor stort er frafallet i korene du dirigerer?

– I Solheimskoret har vi ikke hatt fysiske øvelser siden oktober, mens i Elverum mannskor har vi hatt noen øvelser ute. Det er stort frafall, i mannskoret er 30 av de 50 aktive medlemmene med på digitale øvelser, mens i Solheimskoret er rundt 35 av de 60 medlemmene aktive.

Hun skjønner godt at folk faller fra når de ikke lenger kan møtes.
– Mange har nok med å håndtere samfunnet og tida som vi er i. Det å synge til en dataskjerm uten å få respons er slettes ikke det samme. Noen synes formatet er veldig krevende, mens andre ikke orker flere timer foran skjermen etter en lang jobbdag med digitale møter.

En annen utfordring Stramrud peker på er at uforutsigbarheten, det at en ikke har en konsert og en fast dato å øve mot, tærer på motivasjonen.

Redd for passivitet

– Nå har det voksne kulturlivet vært hundre prosent stengt siden desember. Tiltakene oppfattes mange steder som urettferdige. I Brumunddal, hvor jeg bor, har for eksempel treningssentrene for en stor del kunnet holde åpne, mens det fleste andre ikke har kunnet opprettholde aktiviteten. Når det snakkes om tiltak så nevnes ikke en gang det voksne kulturlivet, det er som det ikke eksiterer.

Stramrud mener kor har fått et ufortjent dårlig rykte når det gjelder smittespredning. Før alt stengte mer ned igjen ble det i september og oktober holdt 17 000 korøvelser i hele landet, det ble oppdaget smitte i forbindelses med to. I det ene tilfellet var lokalet for lite, i det andre var ventilasjonsanlegget på resirkulering i stedet for at det kom frist luft inn.

Korforbundet gjennomførte et mindre forskningsprosjekt i samarbeid med SINTEF som viste at sang alene ikke var farlig, men at høy latter frembringer mer dråper enn tale og sang (les rapporten her).

Korsang og samhandling med musikk har en enorm kraft på menneskesinnet. På politikernes bord er kulturen i løpet av pandemien blitt så usynliggjort at hun er redd de som utøver kulturen selv har begynt å tvile på dens verdi.

– Kulturutøverne må også sjøl løfte hverandre, spille hverandre gode, og gi hverandre vennlige puff framover. Vi må ta i bruk all den rausheten vi har og bevisst bygge hverandre opp. Hvorfor? Vi blir et fattigere folk uten kultur, sier Stramrud.

Et lavterskeltilbud som gir mestring

Det var psykiater Tatjana Carlsson ved Sanderud psykiatriske sykehus, som kom med utsagnet om at hun var redd plassene kunne fylles opp av de som ikke fant tilbake til sine sosiale møteplasser. Hun jobber med eldre og har sett hvordan hverdagen er blitt vanskeligere for flere på grunn av mindre besøk og sosial kontakt.

– På avdelingen får vi innimellom besøk av en prest som kommer med elektronisk klaver og de synger fra Salmeboka. Det gir dem så mye glede, og det er utrolig hvor mye de husker av sangtekstene.

Carlsson har et svært positivt syn på musikk, sang og kor, selv om hun som liten var så uheldig å få sitt pass påstemplet om at hun ikke var flink til å synge.  Likevel opplevde hun glede av å synge i skolekoret i Russland hvor hun kommer fra. Som psykiater bruker hun mye musikk på avdelingen, og hun forsøker å finne ut hvilken musikk den enkelte liker.
– Jeg husker fortsatt følelsen av å være med på å skape noe stort, stemmene som klang sammen i skolekoret. Kor er et lavterskeltilbud som kan passe for mange; en trenger ikke være pen, sprek, slank eller spesielt rik.

Ute av trening til å være sosial

Hun er redd den sosiale nedstengningen har ført til at folk er blitt mer passive. Selv om det kan være ensformig, er det også enkelt å mure seg inne, ingen krever noe av deg da. I løpet av et år har en kanskje blitt litt vant til å gjøre ting på egen hånd, som å se på tv, lese og gå tur alene.

– Hva tror du skal til for at folk kommer seg tilbake til korøvelsene når det åpnes for det?
– Det er som alt annet, det er trening. Før gjorde en jo alt regelmessig, det ble en rutine å dra på øvelse en gang i uka. Nå blir terskelen for å komme tilbake høyere, spesielt for de som har litt sosial angst fra før.

Hun har inntrykk av at det er gitt et bilde av at det å synge i kor er farligere og mer smittsomt enn det er i virkeligheten, og at mange er unødvendig engstelige.
– Jeg tror det er lurt å ha en salgs informasjonskampanje om at det er trygt å møtes. I tillegg må det informeres bredt om at korøvelsene starter opp igjen slik at alle føler seg ekstra velkomne. Det er viktig å skape trygghet og forutsigbarhet.

Kor er bra for vår folkesykdom; stress

Myskja har doktorgrad i bruken av musikk i eldreomsorg. Da han begynte å se på den positive effekten musikk har på menneskets helse på 80-tallet var det få som var interessert. Nå har helsevesenet heldigvis åpnet øynene for dette, det blir ikke lenger skuffet bort som «alternativt».

– Når mennesker puster og bruker stemmen sammen i korsang, gir det en opplevelse av å bli løftet opp, av å være med å skape noe større enn hver enkelt person kan få til. Problemet i dagens samfunn er stress, det er så mye som krever vår oppmerksomhet. Til forskjell fra besteforeldrene våre går vi rundt med en lettgrads aktivering av stressystemet. Det er bevist at korsang øker positive hormoner som serotonin, mens de negative markørene minskes, sier Myskja.

Effektene er så gode at han mener korsang burde vært en del av det offentlige behandlingstilbudet. Myskja bruker selv noe som kalles toning i sin terapi på Senter for Livshjelp, som han leder.

Inger Pernille Stramrud har for øvrig et konkret eksempel på den terapeutiske effekten. Hun forteller om et kormedlem som hadde mistet sin kone i selvmord, det tok lang tid før han møtte opp på øvelser igjen. Etter den første korøvelsen hadde han for første gang på lenge ei god natts søvn uten sovemedisin.

Forsterker immunsystemet og bryter ned fiendebilder

Er det mulig å si noe kort om den terapeutiske effekten som musikk og korsang gir?
– Musikk starter der ordene slutter. Det fyller ut mye av det som er vanskelige å definere, men det som er virkelig for oss. Musikk inneholder rytme, harmoni og melodi, dette er viktige funksjoner i den enkelte og i samhandling. Musikk blir både et symbol, og et uttrykk for det som beveger oss.
Musikk er et av de sterkeste midlene til å oppnå kontakt og fellesskap, sier Myskja.

Han har brukt musikk og sang i behandling av mange pasientgrupper, fra de som har Alzheimer til psykisk utviklingshemmede. Han har også sett den positive effekten det har for integrering av innvandrere.

Det var som asyllege han hørte om et utrolig prosjekt i tidligere Jugoslavia på slutten av Balkankrigene. Barn lærte folkedanser og sanger fra grupper i befolkningen som kriget mot hverandre. Det brøt ned alle fiendebilder og polarisering som var skapt mellom gruppene, og skapte en felles forståelse.

– Musikk er et kraftig lim mellom mennesker. Den styrker immunsystemet, både individuelt og sosialt. Opplevelsen av musikk, enten om det er på konsert eller det å synge i kor, må ikke tas fra mennesket over lang tid, sier Myskja.

– Skap motivasjon for det som kommer

Det frivillige musikklivet har nærmest ikke blitt nevnt i Regjeringens koronatiltak. Situasjonen for mange kor begynner å bli alvorlig. Rådet til fungerende generalsekretær Rune Frank Brunslid er å se langt fram og skape motivasjon for det som kommer.

Norges Korforbund organiserer 1030 kor som igjen gir arbeidsplass til ca 900 dirigenter. Med unntak av aktivitet for de unge, og for kor i enkelte kommuner med lav eller ingen smitte, har de fleste kor utsatt sin aktivitet siden nyttår.

I enkelte kor har det ikke vært nevneverdig aktivitet på et helt år, og usikkerheten er stor hos enkelte om de i det hele tatt kommer i gang igjen etter sommeren.

– Det frivillige musikklivet har stilt seg lojalt bak de nasjonale anbefalingene, og organisasjonene har holdt tett dialog med sine medlemmer med råd og veiledning. Nå begynner situasjonen for mange kor å bli alvorlig. Myndighetene har gitt idretten særbehandling, men mange av de 6500 musikklagene i Norge går en usikker fremtid i møte, sier Rune Frank Brunslid, fungerende generalsekretær i Norges Korforbund.

Dirigent siden han var 15 – kjenner et stort savn

Han dirigerer for tiden også to kor, og har vært dirigent de siste 37 årene – helt siden han var 15 år. Så når han skal snakke om hvordan det er for dirigentene for tiden, kan han også snakke ut ifra egen erfaring.

– Det er merkelig å sitte hjemme hver eneste kveld og helg når en har dirigert kor, korps og forskjellige ensembler, og hatt fullt program i så mange år. Jeg begynner å kjenne savnet etter å kunne bruke koret som et instrument for å utøve kunsten min, og å kunne gi publikum musikalske opplevelser.

I det ene koret han dirigerer er aktiviteten midlertidig lagt ned. I det andre har de forsøkt å samle seg i løpet av vinteren, de har øvd i mindre grupper, hatt quiz og sosiale treff digitalt og forsøkt å møttes ute rundt bålpanner i vinterkulda.

Dirigenter og kor har mistet inntekt

– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra dirigenter rundt om?
– Det er ganske blandet. Fra de som ikke lenger har øvelser med koret, til de som forsøker å gjennomføre dem digitalt, men synes det er vanskelig, til de som aldri har hatt så mye gjøre noen gang og jobber iherdig med å forberede og legge til rette for digitale øvelser.

Dirigentene er i en spesiell situasjon der de fleste er selvstendig næringsdrivende, og mange har derfor mistet en viktig inntekt som de ikke får kompensert for.
– Har du noen tanker rundt hva som er viktig for at medlemmer skal komme tilbake til korøvelsene?
– Jeg tror det er viktig å skape motivasjon og entusiasme ved å tenke langt fram. Som for eksempel alle de flotte konsertene vi kan ha i 2022, eller den fantastiske utenlandsreisa vi kan planlegge for 2023.

Husk tilbake på gleden ved å være sammen

Det er mange der ute som er lei av avlysninger og stor uforutsigbarhet i forhold til om det er mulig å planlegge aktivitet. Mange kor hadde planer for både i fjor høst og ikke minst for denne våren, og de fleste har dessverre måttet avlyse. Det tærer på krefter og motivasjon. Han tror høsten 2021 kan bli hektisk etter gjenåpningen, og at det er fornuftig å planlegge konserter også lenger fram i tid.

– Så vil jeg at vi skal forsøke å huske tilbake på gleden ved det å være sammen. Den fine frihetsstunden vi hadde på korøvelsene der vi kunne synge sammen, mestringsfølelsen ved det å ha lært seg en ny sang, kunne le og tøyse igjen. Huske alle de flotte konsertene og de fine turene. Når vi tenker på alle disse fine opplevelsene tror jeg det vil vekke entusiasme for å komme tilbake til koret igjen, avslutter Brunslid.