Hvor universelle er kordirigent-ferdigheter?

Kor er fellesbetegnelsen på mennesker som synger sammen, og variasjonen i type ensemble er nærmest ubegrenset. Kor spenner fra «alle kan synge» til det profesjonelle, den lille vokalgruppen til det store oratoriekoret, i alle aldre – og omfatter enhver musikalsk sjanger. Korleder-rollen er dermed like mangfoldig. Likevel er utdannelse av kordirigenter bemerkelsesverdig ensartet. Kan vi snakke om kor som ett praksisfelt hvor det meste er felles? Eller er variasjonen så stor at vi burde betrakte dette som helt ulike praksiser?

Av Dag Jansson, førsteamanuensis i kulturledelse ved Oslo Met og universitetslektor i korledelse ved Högskolan för scen och musik i Gøteborg

Denne nysgjerrigheten var startpunktet for en spørreundersøkelse blant kordirigenter i Norge og Sverige, foruten en mindre gruppe i Berlin (som har et større innslag av profesjonelle kor og dirigenter). Analyse av 685 svar er nylig publisert i Music Education Research og noen av hovedfunnene beskrives i det følgende.

Profil på utvalget

61% av dirigentene er kvinner. 65% har en eller annen form for høyere musikkutdannelse. 35% har dirigentutdannelse av et eller annet omfang. 56% dirigerer et kor på avansert nivå (slik de vurderer det selv). Det er svært stor spredning i antall år erfaring – medianen («midt på treet») er 22 år. Inntekter fra dirigering spenner fra 0-100% av et årsverk – medianen er 25%. Kort sagt, utvalget omfatter et svært bredt spekter av forutsetninger og arbeidssituasjoner.

Kompetanser, ferdigheter og forutsetninger

Det er vanskelig å fange rikholdigheten i dirigentrollen og alle de ulike kunnskapene og ferdighetene som er i spill. Vi valgte å undersøke dirigentenes syn på 15 kompetanse-områder. For hvert av disse ba vi dirigentene vurdere viktigheten av disse i egen praksis, hvordan de oppfattet sitt eget nivå og i hvilken grad utdannelse hadde bidratt til dette nivået.

Viktighet av de ulike kompetanseområdene

I tabellen har vi vist hvordan dirigentene rangerte de 15 områdene. Vi ser at det er ganske likt for de tre landene. Det er særlig ett område hvor Norge skiller seg ut – gehør og feilretting skårer høyere enn i Sverige og Berlin. Berlin-dirigentene skiller seg ut i sitt syn på autoritet. Den publiserte artikkelen diskuterer nærmere noen mulige måter å forstå dette på.

For alle tre landene er det et tydelig funn at de «eksistensielle» faktorene (som tilstedeværelse, hengivenhet med flere) kommer på topp. Like tydelig, men kanskje vanskeligere å forstå, er at gestiske ferdigheter/slagteknikk kommer så langt ned i betydning. Alle «vet» jo hvor effektivt det er med et godt «gestisk vokabular» for å kommunisere med koret. På den annen side ser det ut til at dirigenter tar i bruk så mange ulike ferdigheter og teknikker at slagfigurene ofte kommer i skyggen.

Varierer selvopplevd kompetanse med bakgrunn og situasjon?

Det er relativt små forskjeller i selvopplevd kompetanse selv om bakgrunn og arbeidssituasjon objektivt skulle tilsi stor variasjon. Norske dirigenter har noe større selvopplevd kompetanse, selv om det ikke finnes noen objektive fakta som skulle tilsi dette.

Når vi finner forskjeller i utvalget, er det to faktorer som forklarer mest: Nivå på koret man dirigerer og antall år med erfaring. De som dirigerer kor på høyt nivå og har lang erfaring, opplever at de er bedre enn de øvrige på gehør, gestikk, innstudering, musikalsk idé og autoritet. Nivå på kor og erfaring (altså praksis) synes å bety mye mer enn musikkutdannelse. Kun på ett punkt slår dirigent-utdannelse ut på selv-vurderingen – når det gjelder gestikk.

Hva betyr utdannelse?

Når vi spør dirigentene hvordan utdannelse har bidratt til det nivået det er på nå, forteller de at dirigentutdannelse har bidratt – mest for masterutdannede. Mer overraskende er det at musikkutdannelse forøvrig ikke ser ut til å ha bidratt så mye til selvopplevd nivå, særlig fordi det ofte finnes elementer av korledelse i kantorutdannelser, musikklærerutdannelser og så videre. Det ser ut til at en spesifikk dirigentutdannelse ikke bare gir konkrete ferdigheter, men også gir en slags rollefortrolighet og status som utgjør en del av selvfølelsen som dirigent.

Et særlig interessant funn er at verdsetting av hørelære-utdannelse øker med antall år erfaring. Altså, jo lengre man har holdt på, desto mer setter man pris på de hørelærekursene man fikk tidlig i karrieren.

Kanskje er det slik at hørelære er særlig egnet for å læres i en høyskolesituasjon – og er mye vanskeligere å tilegne seg senere, hvis man ikke har fått et formelt grunnlag? For de andre kompetanselementene synes praksis å «rule» over utdannelse. Hørelære skiller seg altså ut for de norske dirigentene både når det gjelder viktighet og kompetansenivå. Det er mulig at dette er et resultat av et sterkt fagmiljø som har virket over lang tid.

Korfeltet – ett felt?

Tallene viser relativt like selv-vurderinger av dirigenter med svært ulike profiler. Både den profesjonelle dirigenten i Berlin og bygdekor-dirigenten i Norge er gjennomgående enige om at musikalsk idé, vilje, hengivenhet og oppriktighet teller mer enn gestikk.

Undersøkelsen viser at kordirigenter er svært dyktige til å ta i bruk de ressursene de har, sette sine svakheter i bakgrunnen og utnytte det de måtte ha av særlige styrker – enten det er vokalteknikk, pianospill eller mellommenneskelige egenskaper. Selv om korfeltet er ekstremt variert, framstår det likevel som ett felt. Det er kanskje ikke så merkelig all den stund én og samme dirigent kan ha flere kor som er på ulike nivåer og en uutdannet dirigent kan synge i kor med en dirigent med mastergrad. Det foregår med andre ord en stor grad av utveksling mellom ulike deler av korfeltet.

Når det gjelder kompetanseheving for dirigenter synes det viktig å ikke anta at alle behøver det samme, til det er både bakgrunn og arbeidssituasjon for ulike. Noen trenger å utvikle sitt gestiske vokabular. Noen trenger mest innstuderingsmetodikk eller vokalteknikk. En god bedømmelse av hva man trenger forutsetter ofte en kombinasjon av selvinnsikt og ekstern veiledning.

Referanse til publisert artikkel:
Dag Jansson, Beate Elstad & Erik Døving (2019): Universality and situatedness in educating choral conductors, Music Education Research, DOI: 10.1080/14613808.2019.1626362

Bøker av artikkelforfatteren:
Boken Leading Musically av Dag Jansson ble utgitt i fjor på Routledge i New York. Janssons PhD fra Norges musikkhøgskole handlet om hvordan korsangere opplever nettopp musikalsk ledelse. Dag Jansson har også skrevet et av kapitlene i den nylig utgitte The Oxford Handbook of Singing.