skip to Main Content

Hvordan få et kor til å gjøre noe de ikke vil gjøre

Jeg er ingen sanger og har aldri sunget i kor. Ei heller har jeg dirigert et kor, jeg vet ikke forskjellen på en toneart og en oktav, og hele familien min klager over hvor tonedøv jeg er. Allikevel vil jeg påstå at jeg lager et kunstprosjekt som revurderer hva et kor er og gjør.

Jeg tenker på kor og det første jeg tenker er mennesker som synger sammen. At det er den aller mest grunnleggende definisjonen av hva et kor er, alt annet er underordnet. En gruppe mennesker som synger sammen. Kanskje det er naivt, men jeg forestiller meg et perfekt og komplisert maskineri med mange ulike bestanddeler som på et eller annet vis fungerer sømløst og knirkefritt. Noe av det vakreste som finnes er jo et mangfold av stemmer opphøyet i sang.

Men jeg bør vel kanskje rykke tilbake til start og forklare hva dette er og hvordan jeg fikk tre kor til å gjøre noe de ikke ville gjøre. Jeg innrømmer også sporenstreks at tittelen er svært misvisende: det er ingen som her har gjort noe de ikke hadde lyst til å gjøre. Men tre kor har definitivt gjort noe de ikke vanligvis gjør.

WinterChoir_Ekebergparken-1

Se for deg et enslig kormedlem i det runde glasshuset i Ekebergparken. Inne i den stedsspesifikke installasjonen som heter Ekeberg Pavilion og som er laget av kunstneren Dan Graham står Merete Holme, et medlem av Oslo Domkor. Hun står på en slik måte at du forstår at du ikke skal gå inn i paviljongen, halvt bortvendt og med lukkede øyne. Først hører du ingenting, for det er en summing fra menneskene som står samlet rundt deg i den solfylte septemberkvelden på Ekebergåsen. Men så hører du. Lyder som ikke nødvendigvis er vakre, men eiendommelige. Messende, insisterende. Monotone og innadvendte. Du kan kanskje ikke høre det, men du vet at hun lytter til koranresitasjoner.

WinterChoir_Ekebergparken-2

Resten av koret står plassert rundt om i parken. Noen synger lavt og internt, som om de forsøker å beholde mesteparten av lydene inne i seg selv. Andre formelig dirrer av energi når de tolker lydene de hører. Det er nesten umulig å kjenne igjen de originale lydene fra én sanger til en annen.

Dette var den første framsyningen av performanceserien Winter Choir som blir vist frem i Oslo i høst. Winter Choir er et prosjekt hvor ulike kor lytter til og formidler opptak av koranresitasjoner. Denne videreformidlingen skal være helt spontan: ingen av korene får øve eller forberede seg, og de forstår heller ikke hva det er de hører på. Verket ble fremføres i Ekebergparken, Grønland kirke og Kulturkirken Jakob, og på alle disse stedene står de plassert rundt omkring, adskilt fra hverandre.

WinterChoir_Grønland-2

Det er en brutal handling å rive et kor fra hverandre på en slik måte og i tillegg be dem om å gjøre noe de kanskje aldri har gjort før. De står ikke samlet, de får ikke forberede seg, og de eneste instruksjonene de får fra meg er at de skal videreformidle lydene de hører på en respektfull og individuell måte.

Det er skummelt å operere utenfor de fastsatte normene og med potensielt kontroversiell tematikk. Jeg tenker ikke på meg selv, kunstneren som står bak prosjektet, men på korene mine. De tre fantastisk modige korene — Oslo Domkor, Kvindelige Studenters Sangforening og Ensemble 96 — som sa ja til å være med på et prosjekt som kan virke dypt naturstridig for et kor å gjennomføre. Som entusiastisk ble med på et prosjekt som har en potensielt kontroversiell tematikk hvor de, som norske kor, skal tolke lyder på et språk de ikke forstår og som de heller ikke har fått øve på.

Da jeg gikk rundt i Grønland kirke en lørdagskveld midt i september og lyttet til Kvindelige Studenters Sangforenings mangfoldige og svært varierte tolkninger, følte jeg for å gråte. Jeg ville ikke gråte fordi prosjektet hadde gått bra eller fordi jeg var så sliten. Jeg ville gråte fordi jeg følte meg så utrolig ydmyk. Én ting er når profesjonelle sangere utøver sitt skjønn ved å synge tekster de kan og som er innøvd. Men noe ganske annet er det når talentfulle, proffe sangere blir kastet ut på dypt vann med en beskjed om å “utfolde seg” (mine instrukser til dem) med hellig bønn på et fremmed språk, og fremdeles har en grunnleggende tillit til meg og mitt prosjekt.

En misvisende tittel, ja. Fordi jeg har jo ikke fått kor til å gjøre det de ikke ville. Jeg har kun tatt tre svært flinke kor, gitt dem råmaterialer og restriktive instruksjoner, og siden lent meg bakover for å se på at de utfolder seg og utøver sitt skjønn med flertydige tolkninger av en vakker religiøs tradisjon. Og latt meg røre.

WinterChoir_Grønland-3

Winter Choir er en kulturpolitisk performanceserie laget av kunstner Johanne Laache. Prosjektet er en utforskning av kollektive og personlige forestillinger om islam i Norge i dag. Winter Choir har en tredje og siste framsyning i Kulturkirken Jakob med Ensemble 96 lørdag 21/10 klokken 18:00. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

WinterChoir_Grønland-1

Johanne Laache

Kunstner

This Post Has 0 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.