skip to Main Content

Hvordan få kronene til å rulle inn?

Har koronaviruset rammet økonomien til koret ditt hardt? Det finnes flere veier tilbake til en sunn korøkonomi.

Verden slik vi kjenner den ble satt på vent. Den eneste korsangen som har vært å høre i det siste kommer fra tv eller på nett. Konserter som skulle holdes har blitt avlyst eller utsatt på ubestemt tid. Dugnaden med dorullsalg i nabolaget likeså. Koronakrisen rammer bredt, og den treffer kulturlivet spesielt hardt. Men flere kor har vært ute en såkalt vinternatt før, og noen av dem har gjort både innbringende og morsomme aktiviteter for å få økonomien ikke bare til å gå rundt, men også gå godt. Møt fire kor som funnet sin egen vri på pengerullingen:

1: Kalenderpikene 

Det å gjøre noe gøy sammen var det viktigste for Rena Damekor da de 20 damene gikk sammen om å få inn noen ekstra inntekter. Inspirert av den britiske filmen Kalenderpikene ville de også stille opp for fotografen. Men med klærne på. 

I skrivende stund er det ikke klart hvor mye penger koret fikk inn på sin 2020 kunstkalender, men leder Karoline Almås Sørensen mener prosjektet allerede har gitt stor gevinst i form av samhold. 

Karoline Almås Sørensen og resten av Rena damekor hadde det gøy med å gjenskape kjente malerier i sitt kalenderbilde. Foto: Rena damekor

Gjenskapte kunstverk 

Idéen til kalenderen var det to av studentene i koret som fikk mens de leste til eksamen i fjor vår. De ville gjøre noe annerledes, og fant ut at de ville gjenskape kjente malerier med damekoret som motiv. En kunstinteressert fotograf, Kine Bakke, ble funnet via en Instagram-profil flere medlemmer fulgte. 

– Vi var veldig heldige. Bakke syntes ideen var så kul at hun ville gjøre jobben mot et honorar på halvparten av inntektene. Det var også hun som hadde flere av rekvisittene tilgjengelig som blir brukt i bildene, sier Sørensen.  

Hun understreker samtidig at alle i koret var med på å bestemme hvilke kunstverk som skulle gjenskapes, og hvilke bilder de ville være med på. 

 Det må være gøy 

– Hvilke tips har du til andre som vil gjøre noe liknende? 

– Husk det skal være et morsomt prosjekt. Det at det er gøy må skinne gjennom både underveis, og i bildene. Derfor er det også viktig å finne en fotograf som er like entusiastisk som dere.  

– Og pass på at alle får bidra, og får et eierskap til det dere lager. Kalenderen vil være der som et håndfast bevis på hva dere har gjort sammen, uavhengig av om det er 2020 eller 2050. 

Rena damekor har for øvrig en økonomi stabilt på plussiden, med flere faste dugnadsarrangement gjennom året. Blant annet holder de bruktmarked med egen kafé hver høst, samt at de er med på startnummerutdeling og har egen kafé på flere av Birkebeiner-arrangementene. 

2: Det velbeslåtte koret  

– Det kommer tusen gjester hver kveld, og med en billettpris på 500 kroner så sier det seg jo selv at det blir gode inntekter av det. Foto: Egersund Mandsangforening

Eget hus med festsal. Årlige oktoberfester. Stormarkering av St. Patricks Day og planlagt utbygging av lokaler. På spørsmål om hvordan det står til med pengestrømmene, svarer styreleder Alf Sverre Andersen i Egersunds Mandssangforening kort og greit: Økonomien er veldig bra. 

Mannskoret ble stiftet så langt tilbake som i 1901. I dag teller det 107 medlemmer, hvorav 95 er aktive sangere. Repertoaret strekker seg fra drikkeviser og kirkemusikk, via historisk nasjonalromantikk, til tyske og irske sanger og Bellmann.  

Men hva er årsaken til at det går så bra med økonomien til dette mannskoret?  

– Det er veldig sammensatt. Men mye handler om at vi legger ned veldig mange timer i ulike former på dugnad, og at vi har en arena der vi kan levere underholdning, sier Andersen og legger til:  

– Vi er et kor som har kommet ut av skapet. Vi gjemmer oss ikke bort i en gammel kinosal, men går ut blant folk og underholder.  

Byfest 

Dugnadsarbeidet i Egersund er derfor ikke helt som andre dugnader. For rundt ti år siden fikk koret på plass en samarbeidsavtale med det lokale bryggeriet Berentsens Brygghus. Sammen står de bak fire kvelder med teltfest i byens gater. Koret står for underholdningen, og medlemmene, samt en del av deres partnere, står også for all rigging, samt servering av mat som også er laget av dem selv.  

Egen sangerlosje 

Dette er for øvrig ikke eneste underholdningsbidrag koret gir sine nære omgivelser. De har faste kvelder i huset Sangerlosjen som ble kjøpt for 2 millioner kroner og restaurert for 5 millioner. Huset er nå nedbetalt.  

Avhengig av tema for arrangementene stiller medlemmer opp med kaker og annen mat og drikke, og besøkstallene er gode uavhengig av om det er nyoppsetninger eller gjenbrukskvelder med stykker fra tidligere prosjekt. Mannskoret har også en sentral rolle i den lokale visefestivalen, og det lokale prosjektet Julebyen Egersund. 

– Du får ganske stor økonomisk gevinst når du har mulighet til å bruke egne ressurser i alle deler av arrangementene. Vi har også gode solister i koret, så det er mulighet for å opptre både i større og mindre grupper.  

Antallet ressurssterke medlemmer mener Andersen har vært avgjørende for korets suksess. I tillegg var et viktig grep at de for knapt tyve år siden bestemte seg for å gjøre noe med ansvarsfordelingen i koret. Styret står for det administrative, mens dirigenten kun har det kunstneriske å forholde seg til. Det sitter også stor kunnskap og kjennskap i koret.  

– Vi visste for eksempel at vi kunne stå for alt av underholdning til Oktoberfesten, men vi trengte øl. Da var det noen i koret som tok kontakt med bryggeriet, og de brygger nå nytt øl til hver fest.  

Egersund Mandsangsforening har blant annet laget et fiktivt rederi, kalt Elveströms Skibsrederi med mottoet ”Vi seiler for Vellyst og Glede” Foto: Egersund Mandsangforening

God stemning og gode folk 

Koret er heller ikke bare sine aktive medlemmer. Tilknyttet koret er det en gruppe Andersen kaller kan-ikkere. Dette er kreative mennesker, som ikke kan synge, men bidrar inn i koret på andre måter med ideer til hva de skal gjøre. Han trekker også frem musikerne i husbandet, og damene, som heller ikke kan bli medlem, men er helt essensielle når det kommer til å få arrangementene til å gå rundt. De får sin lønn i å være med på korets mange turer, rundt i landet eller til utlandet.  

– Hvilke tips har du til andre kor som ønsker seg de samme gode økonomiske rammene som dere?  

– Det viktigste er å rekruttere og holde på gode folk, de som er villige til å engasjere seg og legge ned timevis av arbeid for koret. Og så må du gi folk noe igjen for strevet. Det må være gøy å være med, avslutter Andersen. 

3: Sterk merkevare og stramt budsjett 

For Sangforeningen Samklang i Nedre Eiker har merkevarebygging og stramme budsjett stått sentralt i arbeidet med å skape det leder Dina Krokli omtaler som en sunn økonomi i koret. Med god buffer.  

– Vi har stort fokus på å bygge merkevare som et showkor og har satt opp fire ulike forestillinger med «showtunes» de siste fem årene, hvor vi har hatt med musikksjangere fra pop, rock, musikal og film. Vi gjør litt andre ting enn hva man normalt forbinder med kor, om det er lov å si, sier Krokli.  

Kostymer og lys koster penger, men med gode sponsorer blir det bra show med Samklang. Foto: Anita Price

Produksjonene som de 33 medlemmene i blandakoret setter opp krever en del midler til lys, lyd, kostymer og scene for å få det utrykket og kvaliteten de ønsker å formidle. Dette gjør at koret også er avhengig av relativt stabile inntektsstrømmer, og kreativ tenkning. Det har blant annet blitt satt ned en egen gruppe som arbeider med sponsorer og promotering.  

– I tillegg til å være gode ambassadører for koret og benytte sosiale medier i stor grad, er vi i kontinuerlig kontakt med bedrifter om de ønsker å bidra med sponsormidler til forestillinger. Dette er gode penger å ha med seg, og vi opplever velvilje lokalt, spesielt nå etter vi har «landet» vår merkevare og bevist at vi er i stadig utvikling og har høye krav til kvalitet.  

Sparing og inntekt 

I rene penger kan slike sponsoravtaler innbringe til sammen mellom 20 000 og 30 000 kroner, noe Krokli er meget fornøyd med. I tillegg, og kanskje like verdifullt, mener hun det er å få sponset for eksempel materialer, rekvisitter og kostymer.  – Da sparer vi penger i de ulike budsjettpostene.   

Sponsorene kan også benyttes til ren markedsføring av korets aktiviteter, noe som igjen gir flere publikummere og mer penger i kassa. Koret har blant annet fått lokale kjøpesentre til å kjøre konkurranser på sine Facebook-sider i bytte mot noen gratisbilletter.  

Sangforeningen holder også en årlig korkafé, der de inviterer andre kor i nærområdet hvor alle korene kan underholde.  

– Her har vi i forkant samarbeidet med bedrifter om gaver til utlodning. Sist fikk vi også masse planter og blomster fra et hagesenter, som pyntet fint opp. I tillegg til at vi fikk sponsoravtale med en dagligvarebutikk, som bidro med engangsutstyr, matvarer, kaffe og mineralvann.  

Hjørnesteinen 

Det viktigste er imidlertid som for de fleste andre kor: Dugnad. Koret har faste avtaler med lokale arrangører både når det kommer til servering og underholdning på ulike fester, tar på seg sangoppdrag og har hatt et veldig godt samarbeid med kulturkontoret i kommunen. De har også gjort tradisjonelt salg, for eksempel av tennbriketter, men de velger heller andre løsninger om dugnaden skal være utadrettet.  

– Et år gikk vi rundt til husstander og samlet inn flasker samtidig som vi delte ut flyers til konserten, her opplevde vi mye godvilje og samlet inn masse penger, sier Krokli, som er særlig fornøyd med at dette ga oppslag i Drammens Tidende.  

– Jeg synes dette kanskje var det morsomste vi har gjort. Det var riktignok ikke alle som var komfortable med å banke på dørene til folk. Men det hjalp at vi delte ut flyerne.  

Kreativ tenking og den enkeltes innsats

– Vi tror at nøkkelen til inntjening hos kor ligger i viljen til kreativ tenking og den enkeltes innsats. Vi må tørre å spørre, ha et godt produkt å selge og ta godt vare på våre kontakter. Målet med pengene er jo at de skal komme publikum til gode i form av en produksjon som det er god kvalitet over, i tillegg til å sørge for at koret har en sunn økonomi. 

– Hvordan er det å få medlemmene til å være med på de ulike prosjektene deres?  

– Vi trekker på hverandres styrker. Noen liker å servere, mens andre er mer komfortable med å kontakte mulige sponsorer. Vi kan ikke tvinge noen til å være med på alt, så det fungerer best sånn at den enkelte kan få gjøre det den er god på.  

– Som i alle andre kor er det jo også veldig mange ulike mennesker med ulike utdanninger, bakgrunn og nettverk som er med i koret. Det gir mange muligheter.  

Se helheten 

Dette siste mener Krokli er noe av det viktigste et kor som ønsker økonomisk vekst kan gjøre seg nytte av. Deres sponsoravtaler ville ikke vært mulig uten at de hadde sett hvilket nettverk de kunne bygge videre på.  

– Men det er ingen enkeltting alene som gjør utslaget. Det handler om å se helheten.  

Og en vesentlig del av denne helheten er forståelsen av budsjettet, sier hun. 

Den gode posisjonen de selv har kommet i kan også tilskrives flere år med moderasjon.  

– Vi laget et stramt budsjett, og kuttet kostnader. Vi dro ikke på dyre turer eller gjorde andre ting utenom det vi anså som kjernen. Det har gitt handlingsrom etterpå. Det er viktig å ikke bruke mer penger enn man har, og sette ambisjonene etter budsjettet. Og å få alle i koret til å være med på denne linja inn mot et felles mål, mener Krokli.  

4: Husvask og Jesus-kameler 

Damekoret Crescendo havnet i et lite, økonomisk uføre. Løsningene de fant var blant annet vasking, samt å svelge det styreleder Wenche Tømmervik litt spøkefullt kaller Jesus-kameler.  

Medlemmene i koret stiller opp og vasker ned hus som skal legges ut for salg. De har også vasket busser og andre ting de har blitt forespurt om å gjøre, som å servere i bryllup og på julebord.  

Husvask er morsommere enn dorullsalg mener disse Cresecendo-damene. Kreativeteten må til pers for at budsjettet skal gå opp.

Heller vaske enn tigge 

Hun fremholder at dette er langt å foretrekke enn det sedvanlige dorullsalget som både kor og andre frivillige organisasjoner ofte tyr til for å spe på økonomien i slunkne organisasjonskasser.  

– Hvor mye har disse oppdragene å si for økonomien i koret? 

– I perioder har disse jobbene hatt veldig mye å si. I tillegg føler medlemmene at de gjør noe bedre og mer givende, enn det å gå rundt og nærmest tigge om penger. Det er enklere å få folk til å stille på en helgedugnad en gang iblant enn å få dem til å selge noe over lengre tid. En i koret jobber på et fysikalsk institutt, og der har vi avtale om å vaske ned hele lokalet en gang i året. Vasking har vist seg å være enklest. Det krever ikke stor planlegging. Og folk kan komme og gå litt til forskjellige tider. 

Samarbeidsløsning 

Bakgrunnen for nevnte uføre er for øvrig et sårbart tema. Deres tidligere dirigent ble sagt opp da koret ikke lenger hadde økonomi til å ha henne. Koret har i dag fått på plass en avtale med kantor i den lokale kirken, som fungerer som dirigent.  

– Nå er det slik at når vi synger i kirken eller i kirkesammenhenger så betaler vi ikke for dirigenten. Det er det Den norske kirke som gjør. Men når vi øver eller synger vårt eget materiale, da betaler vi henne. Samtidig er vi jo ikke et kirkekor, så det hender vi må svelge noen Jesus-kameler iblant. Det er ingen i koret som har noe imot kirken, men det handler jo om å kunne leve seg inn i det du står og synger… 

Tømmervik understreker at denne ordningen er mulig fordi de er et lite kor. I tillegg søkes det støtte på vegne av koret. Blant annet får de støtte av kommunen, sparebankstiftelsene, den lokale banken samt at hun har tenkt kreativt inn mot andre stiftelser.  

– Folk må bli flinkere til å søke. Den ene søknaden som gikk inn nylig ga 7000 kroner. Det er mer enn man får inn på et år med dorullsalg. Jeg vet ikke om vi har fått penger ennå; men jeg har søkt Prinsesse Märthas fond for et prosjekt som handler om å bekjempe ensomhet. Folk må være kreative.  

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.