Kan akustikkvegger løse problemet?

Mange konsertlokaler bygges bare for forsterket musikk og er dårlig egnet for kor. På Byneset i Trondheim ble løsningen flyttbare akustikkvegger.

Ikke-forsterket sang og musikk er avhengig av gode, akustiske rom. Å synge blir ganske meningsløst hvis vi ikke hører hverandre og rommet ikke har merkbar etterklang.

Nye forsamlingssaler, skoleaulaer og lignende bygges nå nesten uten unntak for elektronisk forsterking av tale, sang og musikk. Kulturhusene skal dessuten tilfredsstille mange ulike brukere, blant annet Riksteatret som har sine spesifikasjoner hvor skuespillere opptrer med mygg-mikrofon. Da ender det lett opp med med akustisk tørre rom – altså det motsatte av hva korene ønsker.

Å synge i et akustisk tørt lokale er ikke morsomt og føles som å synge inn i en ullsekk. Det hjelper ikke hva en gjør sangteknisk – og det er direkte uinspirerende.

Mozart, Handel, Haydn og Bach skrev musikk for rom med naturlig etterklang. Det samme gjorde Brahms, Mendelsohn, Grieg, Nystedt og Hovland. Et godt rom gir sangen akustisk løft og gir utøvere og publikum opplevelse av skjønnhet og homogenitet. Slik var gymsalene, ungdomshusene, bedehusene og kirkene helt opp til 1980-tallet.

Nå bygges det akustisk knusktørre rom, designet for elektronisk forsterket tale og musikk hvor mye etterklang anses som et problem. Dette influerer direkte på gleden av å synge i kor. Uten gode rom blir opplevelsen av å synge akustisk rett og slett dårlig, og over tid kan kanskje ikke- forsterket korsang og det klassiske kor-repertoaret forsvinne fra konsertrepertoaret.

Tiltak

Hva kan gjøres for at for eksempel den akustisk knusk-tørre aulaen på nyskolen kan bli brukbar til korsang, slik den tradisjonelle gymsalen i gammelskolen var? Problemet kan til en viss grad løses med forsterking, men det krever økonomi, personell og utstyr, – og resultatet blir uansett nesten aldri bra. Finnes det enkle akustiske løsninger som ikke medfører bygningsmessige inngrep eller hindrer den daglige driften på for eksempel skolen det gjelder?

Akustikkvegger et alternativ

I nabolaget på Spongdal på Byneset i Trondheim er det bygd ny skole og kantinen med amfi brukes også til forsamlingssal og kan romme omtrent 400 personer. Rommet er primært designet som et akustisk tørt rom og for forsterket musikk. Jeg har etter ferdigstillelsen vært involvert i arbeidet med å tilpasse aulaen til behovene for det store frivillige musikklivet på Byneset

Alle vet at korkulturen i USA står sterkt, og jeg har selv sett at mobile, lydreflekterende vegger brukes i stor skala både i øvingslokaler og i konsertsaler.

For å bedre akustikken for spesielt kor og sangsolister er det anskaffet åtte slike mobile lydreflekterende vegger. Veggene, som produseres i USA, lagres til daglig i et lagerrom bak sceneområdet. Veggene går på hjul og stilles opp uavhengig av hverandre. De er 1,80 meter brede og 2 meter høye når de står lagret. Ved bruk kan de heves slik at hver vegg blir ca 4,5 meter høy. I tillegg til at de reflekterer lyd, bidrar de til å avgrense scenerommet. De kan enkelt trilles inn og heves opp av en til to personer og det krever ingen bygningsmessige inngrep.

Når veggene settes i bue bak utøverne, får lyden tydeligere retning og oppleves klarere og sterkere av tilhørerne. Etter pengeinnsamling ble det også anskaffet et Steinway C-model flygel. Det klinger definitivt mye bedre med akustikkveggene på plass, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på akustikken fra pianister som har spilt hos oss.

Rommets etterklang kan vi gjøre lite med, men hvis utøverne hører seg selv og hverandre og publikum hører bedre er vi definitivt kommet et stykke. Med slike mobile akustikkvegger tror jeg mange akustisk knusktørre kulturhus rundt omkring kunne bli ganske gode for akustisk sang og musikk.

Rammebetingelser

Jeg mener det er på høy tid at norsk korbevegelse krever bedre rammeforhold for sin aktivitet mht til gode akustiske forhold i øvingslokaler og kulturhus. Skal korbevegelsen ha mulighet for å påvirke utformingen av kulturhus, må kravene være tydelige og bli tatt inn tidlig i planleggings og byggeprosesser av de som designer og bygger husene.

Med tydelige spesifikasjoner har jeg tro på at offentlige og private utbyggere av kulturhus ønsker å legge til rette for sangglede og økt rekruttering slik at korene fortsatt kan fylle den viktige plassen de har i kulturlivet og lokalsamfunnet.