skip to Main Content

Kordirigent – et livslangt læringsprosjekt

Anne Haugland Balsnes

Professor i musikk, Universitetet i Agder.

Hvordan blir man kordirigent? Hvor blir det første frøet sådd? Hvordan utvikles en dirigentspire til en fullbefaren dirigent? Eller blir man aldri utlært? Er det å være kordirigent et livslangt læringsprosjekt? Hvordan er i så fall forholdet mellom utdanning og praksis? Slike spørsmål stilte Dag Jansson fra OsloMet og jeg oss. Vi bestemte oss for å intervjue 20 dirigenter med ulike bakgrunner for å se om det var noen felles trekk som gikk igjen eller om det var stor variasjon i deres utviklingsbaner. Vi spurte dirigentene om deres nåværende arbeids-situasjon, om utdanning, praksis og deres syn på hva en dirigent bør kunne. Etter å ha analysert intervjuene, så vi noen tydelige implikasjoner for både utdanning og praksisfelt.

Nesten alle hadde vært korsangere i oppveksten. Den beste måten å rekruttere dirigenter på, må dermed være å få flere barn og unge til å synge i kor. Mange forteller om hvordan de ved en tilfeldighet ble satt foran koret og fikk en første opplevelse av å lede – noe som umiddelbart ga lyst til å utforske dirigentrollen videre. Å la barn og unge mer systematisk få prøve seg som dirigenter, kan bety mye for rekruttering.

Mange forteller også om et første møte med direksjonsfaget på videregående skole. Vi har tidligere tenkt at et par timer i uka i stor klasse gjør ingen til dirigent. Men intervjuene viser at om en ungdom møter en flink og engasjert kordirigent og lærer, kan slik undervisning likevel være gnisten som tenner interessen for en dirigentkarriere.

Våre informanter har ulike utdanningsbakgrunner. Noen har en grunnutdanning som instrumentalist eller sanger, eller de har kirkemusikk- eller musikklærerutdanning. Andre har ingen formell utdanning, men har gått gradene fra korsanger til dirigent. Det vektlegges at selv om utdanning er viktig, skjer den viktigste kompetansebyggingen gjennom praksis. Flere forteller om en utdanning som ikke gav dem det de trengte i møte med praksisfeltet. Kort sagt handler det hovedsakelig om to ting: Utdanningen rettet seg i mange tilfeller mot avanserte kor og det var lite fokus på de mellom¬menneskelige aspektene ved det å lede. Her har utdannings¬institusjonene er utfordring: Hvordan kan de utstyre studentene med en variert verktøykasse kombinert med en beredskap eller refleksivitet i møte med praksisfeltets utfordringer. Undervisning kan også være i form av mer realistisk praksis i løpet av studietiden (for eksempel ved at man ikke bare dirigerer kor med medstudenter og innleide sangere) og at studentene må dirigere egne kor utenom skolen.

Dirigenter har ulike kompetanser (og manglende sådanne), alt etter hva slags bakgrunn de her. Variasjonen tilsier at oppfølgingskurs trolig bør ha ulikt innhold, for eksempel, noen trenger å utvikle seg med hensyn til vokalteknikk og kortonedanning mens andre trenger veiledning på slagteknikk. Mentorordningen som drives av Koralliansen ser ut til å være særlig nyttig. Her får dirigenter veiledning mens de er i aksjon foran sine egne kor.

Dirigenters arbeidssituasjon påvirker hvordan de ser på sin egen rolle og hvordan de finner mening i sin praksis. Flere dirigenter strever med å få forståelse for anstendige lønnsforhold. Det er også vanskelig å arbeide som dirigent på heltid. De fleste av våre informanter dirigerer et til to kor og har andre jobber ved siden av. På tross av, i flere tilfeller, dårlige arbeidsforhold, forteller dirigentene vi intervjuet om at de finner sin gjerning svært meningsfull, og at de opplever å bety noe for korsangerne.

Klikk her for å lese flere innlegg av Anne Haugland Balsnes

Klikk her for å lese flere innlegg om dirigenters rolle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.