Koret ditt trenger deg

Jeg trenger koret mitt.

Jeg liker det slagordet!

Koret mitt er et fast holdepunkt i uoversiktlige tider.

Hver onsdag klikker jeg meg inn og møter koret mitt i det digitale mulighetsrommet.

Vi synger sammen, uten å være sammen. Uten å se hverandre. Uten å høre hverandre.

Via Facebook bindes vi uhørlig sammen av den personen som vanligvis binder oss sammen i harmonisk klang. Dirigenten!

Så vi synger sammen. Lengter sammen. Drømmer sammen. Vil noe sammen.

Slik at vi virkelig kan være sammen den dagen pandemien fjerner jerngrepet om livet vårt.

Jeg trenger koret mitt.

Men føler alle korsangere det slik? Eller er det noen som mister håpet. Mister drømmen. Mister trua, og mister lysten til å bidra til fellesskapet?

Kanskje er det et annet slagord som er vel så viktig.

Koret mitt trenger meg

Koret ditt trenger deg.

Og i en tid hvor korklang mest virker som et fjernt minne, kan det bli direkte umusikalsk å bryte ut i høylytt solosang.

Spar på stemmen din – for akkurat nå trenger koret solidariteten, utholdenheten, innsatsviljen og rausheten din.

For koret ditt er under press, av ord vi for kort tid siden ikke ante hverken innholdet eller rekkevidden av.

Koronaangst, koronafrykt, koronaøving, koronatrøtt, koronalei, koronastengt, koronaavlyst, koronakostnad, koronaunderskudd.

Koret ditt er i koronakamp! En kamp som har vart lenge, og som fortsatt må kjempes.

Og vi vet i av erfaring at fellesskap og lagspill er det som gir resultater når vi kjemper sammen mot felles mål. At ingen velger å bli hjemme, ingen melder seg ut og gjør byrden tyngre for laget. At ingen bryter ut i solosang!

Vi må kjempe sammen, for en dag å fysisk kunne synge sammen. Alle sammen.

For fortsatt å ha en dirigent , som binder oss sammen i harmonisk korklang.

Så hold ut for koret ditt.

Koret ditt trenger deg!