Korsang for et bedre liv

Etter at jeg begynte i koret har jeg blitt et nytt menneske.
(Diana, blandakorsanger)

Hvordan kan det å synge i kor forandre menneskers liv? Med dette spørsmålet i bakhodet har jeg som del av min forskning intervjuet korsangere med svært variert bakgrunn og nåværende livssituasjon. Arbeidet var en del forskningsprosjektet Korsang for et bedre liv. Personene jeg intervjuet har sunget i kor som har vært helt forskjellige med hensyn til formål, nivå og repertoar. Likevel forteller mange at kordeltakelsen på ulike måter har bidratt til et bedre liv.
Her er noen eksempler:

Louis i multikulturelt kor
Louis overlevde folkemordet i Rwanda, men mistet hele familien. Han flyktet og kom til Norge. Her ble han invitert med i et multikulturelt kor. Sangene som ble sunget var enkle å delta på. Lederne vektla et varmt og inkluderende miljø og ekstra oppfølging for de som trengte det – om det var en telefonoppringning på øvelsesdagen, transport eller annet. Gjennom koret fikk Louis en ny familie. Han ble myndiggjort og møtte respekt. Han fikk noe å se frem til, noe som gjorde tilværelsen mer meningsfull. På lengre sikt bidro koret til integrering. Louis gikk fra å være flyktning og hjelpetrengende, til å se på seg selv som korsanger – en som hadde noe å bidra med. Korsangen bidro til et bedre liv.

Diana i lokalt blandakor
Diana slet med dårlig selvtillit på grunn av mobbing i barneårene. Hun flyttet til et nytt sted og traff noen som sang i et blandetkor som var åpent for alle som er glade i å synge. Repertoaret var variert og det sosiale ble vektlagt. Diana ble overtalt til å bli med og har siden vært ’frelst’ på korsang. Koret har betydd gode opplevelser, sosial tilhørighet og en erfaring av mestring som har vært overførbar til andre områder i livet. Fra å tenke om seg selv at ”jeg er blant de sjenerte i samfunnet” er Diana nå en trygg person som tør å ta på seg oppgaver og lederansvar. Hun sier det slik: ”Jeg har vokst veldig som menneske på å være med og synge […] Så nå føler jeg at jeg kan gå med hevet hode. Sangen har gitt meg et nytt liv.”

Lisa i profesjonelt kor
Lisa har sunget i kor fra barndommen av. Hun lider av posttraumatisk stress-syndrom etter hendelser i oppveksten og har hatt et vanskelig liv. Hun har ikke hatt helse til å utvikle seg som solist, men har klart å synge i kor. Ulike kor har gjennom hele livet hennes vært en ’gyllen tråd’ som har bidratt til å holde henne oppe. Hun er for tiden medlem av et profesjonelt kor som holder høyt nivå og har et krevende repertoar.

Per i seniorkor
Etter at Per ble pensjonist, begynte han i et seniorkor som øver på tirsdags formiddager i byens konserthus. Koret har både egne konserter og deltar på fellesproduksjoner med byens symfoniorkester. I koret er det et stort spekter av tidligere korerfaringer. Noen har sunget hele livet, mens andre er med i sitt første kor. Gjennom koret har Per fått et nytt fast holdepunkt i livet og noe å se frem til. Koret har betydd utvikling i stedet for stagnasjon. Pensjonist-tilværelsen har blitt mye bedre enn han hadde fryktet. Han sier selv: ”Koret har beriket mitt liv – livet er blitt mye lysere etter at jeg begynte i koret”.

Berit i kammerkor
Berit gikk i kor og hadde stor glede av det. Så ble hun syk og diagnostisert med kronisk leukemi. Sykdommen preger livet hennes i stor grad, men ved å legge inn hvile før og etter øvelsene og ekstra medisiner, har hun klart å fortsette med korsang. For tiden er hun med i et ambisiøst kammerkor. For Berit gir korsangen gode opplevelser, avkobling fra smerte og sosial tilhørighet som er ekstra viktig når hun ikke har helse til å være i arbeid. Kordeltakelsen gjør at hun kan opprettholde en viktig del av det livet hun hadde før hun ble syk, noe som betyr mye for hennes selvforståelse. ”Jeg er jo korist. Jeg blir syk når jeg ikke får gått på koret,” sier hun

Jonas i sang på jobben-prosjekt
Jonas hadde aldri sunget i kor og overhodet ikke tenkt at han noen gang skulle gjøre det. Da han hørte om korprosjektet de skulle ha på jobben, var han skeptisk. Han var redd for at det skulle ta tid fra viktigere gjøremål. I tillegg var han sjenert med hensyn til sin egen stemme. I motsetning til ordinære bedriftskor som er frivillige tilbud til ansatte i en bedrift, omfattet dette prosjektet en hel avdeling og hadde obligatorisk deltakelse. Over en periode på to måneder kom en dirigent inn og holdt fem timeslange øvelser i forbindelse med lunsjen. På denne tiden lærte avdelingskoret inn tre flerstemte sanger som ble fremført da den nasjonale ledelsen i bedriften var på besøk. Jonas opplevde glede, mestring og fellesskap gjennom sang på jobben-prosjektet. Prosjektet ikke bare endret hans egen oppfatning av hva han selv kunne få til, men endret også arbeidsfellesskapet.

Sidsel i kirkekor
Sidsel har mange helseplager, både fysiske og mentale, etter en vanskelig oppvekst. Gjennom livet har hun vært ut og inn av ulike helseinstitusjoner. På tross av de mange sykehus-oppholdene har hun hatt tilhørighet i et kirkekor i sin lokale menighet. På hjemmeopphold og i gode perioder har hun sunget med i koret. Dette har gitt henne et sosialt fellesskap. Som notekyndig og stødig sanger har hun hatt mulighet til å se på seg selv som en som kan bety noe, noe livet ellers ikke har gitt Sidsel.

Når vi ser på disse fortellingene, hvilke gevinster er det korsangen gir? Min gjennomgang viser at det er en del momenter som går igjen i intervjuene:

• Korsang gir gode opplevelser
• Korsang gir mestringsopplevelser
• Korsang gir sosialt fellesskap
• Korsang bidrar til mening og sammenheng i livet

Hvordan innvirker korsang på menneskers liv?

• Helhetlig: Dersom vi summerer effektene av korsang, ser vi at de berører alle dimensjonene ved det å være menneske. Korsang gir dermed en helhetlig effekt – fysisk, emosjonelt, mentalt, sosialt og eksistensielt.
• Helsefremmende: En musikalsk aktivitet som korsang behandler ikke nødvendigvis sykdom, men støtter de friske delene av mennesket og er på den måten helsefremmende.
• Forandrende og/eller opprettholdende: Det kanskje aller viktigste ved korsang er at den forandrer menneskers syn på seg selv eller gjør at mennesker kan opprettholde noe som er betydningsfullt for et godt liv selv om livsvilkårene forandrer seg.
• Omfattende: Helseeffektene ved korsang ser ut til å kunne gjelde for mennesker uavhengig av livssituasjon og type kor.

På bakgrunn av denne kunnskapen kan korbevegelsen sies å være en av de viktigste helsefremmende institusjonene vi har. Jeg vil påstå at korsang er en kostnadseffektiv aktivitet som gir helseeffekter helt uten bivirkninger. Korsang kan selvsagt ikke erstatte helsevesenets tradisjonelle tilnærminger, men kan fungere som et supplement. Siden sangstemmen er en del av kroppen vår og dermed et instrument som alle har, er kor den aller enkleste måten å musisere på. Man trenger simpelthen en gruppe mennesker, et sted å være og en kompetent korleder.

Men selv om korsang er billigere enn kostbare medisiner og for eksempel individuell musikkterapi, trengs det økte bevilgninger for å opprettholde korbevegelsen og etablere nye kor. Det er behov for en stor og mangfoldig korflora for at flere mennesker gjennom korsang skal få erfaringer som kan bidra til et bedre liv – om vi kaller det trivsel, livskvalitet, velvære, eller bedre helse.

Aller sist vil jeg legge til at korsang selvsagt også har egenverdi – utover nytten den kan ha. Korsang handler først og fremst om sangglede og fellesskap og det er grunn nok i seg selv til å synge i kor.

En mer utdypende versjon av denne teksten  finner du her 

Artikkelen er hentet fra boka ”Hjertesproget – 16 forsknings- og praksisbaserede studier af sangenes egenskaber, vilkår og virkning” utgitt av Sangens hus i Danmark. Boka er tilgjengelig i sin helhet her