Stemmen endrer seg gjennom hele livet, og endringer i sangstemmen kanskje tydeligere enn talestemmen. Stemmehelsen henger sammen med kroppshelsen generelt.…
Koroppstilling – Lytting
Selv om koroppstilling i utgangspunktet gir assosiasjoner om fysiske forhold, handler det til syvende og sist om arbeidsmiljø. Både som korsangere og dirigenter må vi arbeide mot å bedre arbeidsforholdene, slik at ikke de ytre faktorene negativt påvirker de musikalske målene vi jobber mot sammen.
Et sentralt begrep i vårt musikalske arbeid er lytting. Som dirigenter ber vi gjerne koristene våre om å lytte bedre – eller mer. Men hva skal de lytte etter?
- Seg selv?
- Stemmekollegene?
- De andre stemmene? Hvilke eller hvilken?
- Dirigenten og det han/hun sier?
- Klaveret?
- De andre sangernes klang? Vokalfarge? Intonasjon?
Ved at dirigenten er tydelig og spesifikk, vil lytting gjøres enklere for sangerne. For å kunne smelte sammen i én enhet, fordres det bevisst lytting til hverandre. For å oppnå denne bevisste form for lytting forutsetter det at sangerne faktisk kan høre hverande, og det tilstrekkelig godt. Når du hører godt, så yter du godt. Yter du godt, hører de andre deg bedre – en positiv runddans!
Hvordan skape gode rammer for lytting?
En måte er å jobbe med koroppstillingen, ikke bare den du bruker på konsert, men også på øvelsene.
Der er tre viktige rammefaktorer som avgjør et heldig utfall av arbeid med koroppstillingen som metode:
- Koristen må kunne høre seg selv, for å kunne korrigere
- Koristen må kunne høre de andre (helst både egen stemmegruppe og de andre)
- Du som dirigent må kunne oppfatte hva som skjer i forholdet mellom lydkilde og resonans hos den enkelte korist – du må kunne høre den enkelte sanger
Den gode avstand
For å kunne høre både seg selv og de andre, må man altså se på de fysiske rammene – hvordan sangerne sitter i forhold til hverandre? Her vil spesielt avstanden mellom sangerne være avgjørende. Jo nærmere sangerne er hverandre, jo mer blander stemmene seg på en slik måte at uheldig interferens oppstår. Det blir vanskelig å oppfatte hva som er ens egen stemme og dermed vanskelig å homogenisere den med de andres. Min erfaring er at en avstand på ca.
1 meter mellom sangernes hoder er gunstig. Det oppstår da også et rom mellom sangerne som blir et resonansrom som øker korets lydvolum og klang.
Et praktisk eksperiment
Velg ut tre sangere i samme stemmegruppe (A, B og C). De skal stå foran koret og synge mot det. La dem først stå tett sammen og synge på en lang felles tone, felles vokal. De andre i koret lytter spesielt etter homogenitet og individualitet samtidig, + intonasjon (svever tonen? Er den fast?).
Så tar sangere A og C et skritt ut til siden, slik at avstanden blir ca. 1 meter mellom hodene.
De synger tonen på nytt. Hvordan opplever nå koret forskjellen? Hvordan opplever sangerne forskjellen, spesielt med hensyn til forholdet mellom å høre seg selv og de andre to.
Gå tilbake til første oppstilling igjen, men denne gangen tar de skrittet ut til siden mens de synger. På den måten blir forskjellen/effekten bedre hørbar.
Det tredje momentet i dette eksperiment handler spesielt om sangerne A og C, og hvor godt de kan høre hverandre. Sanger B ”står i veien” for lydbølgene mellom A og C. Hva skjer med lyden dersom sanger B nå stiller seg ett skritt bak eller frem?
Lyden vil nå oppfattes av koret som noe dypere, og ikke like flat som før. La sanger B bevege seg litt frem og tilbake mens de synger tonen for at dette skal bli tydelig for alle.
Opplevelsene av dette eksperimentet burde tilsi at en god avstand mellom sangerne og gjerne i sikksakk kan gi gode arbeids- og lytteforhold for både sangere og dirigent og en dyp og fin klang. Dette gjelder både under øvelser og konsert.
Dersom sceneplassen på konsert ikke tillater en bred nok oppstilling basert på prinsippet 1 meter mellom hodene, prøv å plassere koret i dybdeleddet og beholde 1 meter prinsippet.
This Post Has 0 Comments