skip to Main Content

Norske kordirigenters syn på egen kompetanse

Hvilken kompetanse er viktig for kordirigenter? Hvordan vurderer de sin egen kompetanse?

Alle kordirigenter erfarer mangfoldigheten i kunnskaper og ferdigheter som inngår i rollen, fra slagteknikk (gestikk), gehør og sjanger/partitur-kunnskap til mellommenneskelige forhold og ledelse. De færreste behersker alt like godt, men greier likevel å ta i bruk de ressursene de har for å fungere med sitt kor.

En kvantitativ undersøkelse blant 294 kordirigenter i Norge har tatt for seg 17 ulike kompetanse-elementer for å se hvordan dirigentene ser på disse – når det gjelder viktighet, eget nivå og hvordan utdannelse og praksis har bidratt til dette.

Kompetanseelementene er av tre typer. Den første er av musikalsk-teknisk art og omfatter bl.a. gehør, gestikk og vokalteknikk. Den andre handler om situasjonsbedømmelse og relasjonelle ferdigheter, som organisering av øvelser og veiledning av sangere. Den tredje typen inkluderer bl.a. musikalsk vilje, autoritet og hengivelse – vi kan kalle disse for det menneskelige fundamentet. Korsangere har i tidligere undersøkelser uttrykt at den siste kategorien er den aller viktigste, noe som bekreftes i denne undersøkelsen. Blant de musikalsk-tekniske ferdighetene vurderes gehør/feilretting som viktigst og gestikk som minst viktig.

Generelt viser forskning et bilde av gestikk som er vanskelig å fortolke. Alle «vet» hvor nyttig og effektivt det er å ha en god «gestisk meny». Samtidig skårer dette altså lavt i det store bildet. En måte å forstå dette på er at kordirigenter spiller med det de har. De som er gode på partiturspill utnytter det. De som er gode på gestikk bruker denne fordelen. De som er svake på partiturspill eller vokalteknikk unngår at det rammer innnstuderingen. Dette fenomenet viser seg også i tallene ved at synet på en ferdighets viktighet henger tett sammen med synet på eget ferdighetsnivå. Det kan høres ut som kordirigenter bedriver selvbedrag, men det er det neppe. Kordirigenter synes å ha god selvforståelse – og de gjør seg selv så effektive de kan ved måten de tar i bruk alle sine ulike musikalsk-tekniske og menneskelige sider.

Rangeringen av kompetanse-elementenes viktighet varierer overraskende lite i utvalget. Når det gjelder selvopplevd kompetansenivå er det noen forskjeller. Å dirigere et kor på høyt nivå og lang erfaring er de to faktorene som forklarer mest av variasjonene – dette betyr faktisk mer enn dirigentutdannelsen. Master-classes og kurs synes ikke å forklare noen forskjeller. Derimot kunne man kanskje forvente at mentorordningen i regi av Koralliansen ville kunne bidra vesentlig til selvopplevd kompetanse – fordi man får veiledning i virkelige kor-situasjoner hvor hele menyen av ferdigheter er i spill og dirigenten får brukt hele seg.

Undersøkelsen er også utvidet til å omfatte Sverige og Tyskland. Vi skal i en senere blogg se at fellestrekkene er tydelige, men at det også er noen interessante forskjeller.

Her finner du andre artikler på Korbloggen om Dag Jansson og Anne Haugland Balsnes sin forskning på dirigentrollen:

Dag Jansson

Dag Jansson er førsteamanuensis i kulturledelse ved Oslo Met og universitetslektor i korledelse ved Högskolan för scen och musik i Gøteborg. Han har mastergrad i musikkvitenskap og hans PhD fra Norges musikkhøgskole handlet om hvordan korsangere opplever musikalsk ledelse. Dette arbeidet har blant annet blitt til et av kapitlene i den nylig utgitte The Oxford Handbook of Singing. Boken Leading Musically ble utgitt i fjor på Routledge i New York. Dag dirigerer for tiden Sarpsborg Kammerkor og Mosse-filialen av Alle-Kan-Synge. Han har tidligere dirigert Vox Humana, Indre Østfold Kammerkor, og LillCanto.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.