At det er flere måter å synge O eller Å på, er en kjent problemstilling. I et kor kan oppfatningen om hvordan en vokal skal klinge, variere ganske betraktelig mellom de ulike sangerne. Dette påvirker både intonasjon og hvor tydelig teksten kommer frem. Ofte har sangerne også sine ”favorittvokaler” som er gode å synge på og dermed blir sterkere enn andre vokaler. Det er en god investering både for kor og enkeltsangere å jobbe bevisst med egalisering av vokaler.
Mange i kormiljøet er kanskje usikre på hvordan kor skal forholde seg til TONO. Skal man rapportere? Skal man betale TONO for fremføringer? Hvordan henger det hele egentlig sammen?
Fra tid til annen er det enkelt kor som dessverre opplever at tillitsvalgte underslår korets eller medlemmers midler.
”Pust godt inn” sier den velmenende korlederen, og den entusiastiske nybegynneren blåser seg opp, skyver brystkassen frem og heiser på skuldrene, og skaper dermed en ubekvem situasjon som kroppen gjerne vil utligne.
Knekken, eller registerbruddet, er overgangen mellom fullregister og randregister (falsett). Grunnen til det uvelkomne ”hoppet” er at det er to forskjellige muskelgrupper i strupehodet som er aktivert i de to registre. Jeg vil i det følgende foreslå noen øvelser for å trene det samarbeidet mellom disse to muskelfunksjoner som er nødvendig for å oppnå en tilnærmet lik klang over hele stemmeomfanget.