Rommet

Anna Granqvist

Redaktør for Korbladet

Det stedet vi velger å øve og fremføre i kan både være vår beste venn eller vår verste fiende. Det å ha et godt øvingslokale har veldig mye å si både på motivasjon, selvfølelse og på den musikalske utviklingen i koret. Hvor godt egnet er egentlig det rommet dere øver i? Bør det gjøres tilpasninger eller trenger dere rett og slett et annet rom?

Vi i Korforbundet har nylig gjort en undersøkelse blant våre medlemskor, og av de 220 dirigentene som har svart sier 31% at koret øver i lokaler som ikke er godt egnet. Det er ikke bare akustikken som har betydning for hvor godt egnet et rom er.  Andre ting som påvirker øvingssituasjon er:

  • Bakgrunnsstøy: 12% av korene i vår undersøkelse sier at øvingsrommet deres har sjenerende bakgrunnsstøy. Dette kan være fra ventilasjon, lysrør eller kjøkkenutstyr i bygget, eller fra trafikk og aktiviteter utenfra.
  • Avlastingsrom: Er det mulig å bruke flere rom i bygget, slik at dere kan dele inn i mindre grupper eller prøve ut ulike typer akustikk? 30% av korene har ikke denne muligheten og 41% har ikke tilstrekkelig lagerplass.
  • Forutsigbarhet: I skoler og andre gratis lokaler opplever mange kor å måtte flytte rundt på kort varsel når andre skal bruke rommet.
  • Luft og temperatur: 30% av korene våre rapporterer at dette er et problem. Rommene kan være for kalde, for varme, ha dårlig luft eller trekk. Vi har fått historier om kor som må stå med skjerf og lue på øvelse når det skal spares penger på strøm. God luft er også viktig. Et aktivt kor bruker mye oksygen.
  • Utstyr: Har lokalet et godt, velstemt piano? 5% av våre kor sier at de ikke har tilgang på piano i det hele tatt. 28% har ikke mulighet for å lage kaffe i pausen. Gode stoler, notestativ og lydanlegg er også gode vilkår.

Hva er god akustikk?

Man kan egentlig ikke snakke om ”god akustikk” uten å samtidig presisere ”for hvem?”. Det som er et godt lokale for kor, er et dårlig lokale for et rockeband eller et korps. Disse trenger rom med tørr akustikk og kort etterklang for å dempe volumet og styre forsterkingen kontrollert. Rom som skal brukes til å snakke og offentlige lokaler med generelt høyt støynivå, vil også etterstebe mest mulig demping av klang. For kor og annen akustisk musikk er det på den andre siden helt nødvendig med et rom som har en levende, litt fyldigere etterklang man kan spille på lag med. Dette vil forsterke og bære lyden ut til publikum i rommet og samtidig sørge for at man hører seg selv og hverandre.


Akustikklære på 123

Kort fortalt er akustikk lyd i rom. Når for eksempel en stemme treffer en vegg, vil egenskapene til veggen bestemme hvor lydbølgen skal bevege seg videre. Her er tre faktorer som påvirker hvordan lydbølgene beveger seg i rommet:

Absorpsjon

Lyden forsvinner når den treffer absorberende materialer som stoff og andre porøse flater. Du kan sjekke om et materiale er absorberende ved å blåse inn i det, hvis du ikke møter motstand betyr det at lyden (i likhet med luften) vil forsvinne inn i materialet.

Refleksjon

En hard, jevn flate vil sende lyden tilbake og forsterke den. I et glass- eller betongrom uten noen gjenstander som styrer eller stopper lyden, vil vi få ekkoeffekter.

Diffusjon

Når lyden treffer en ujevn flate, bytter den retning. Dette er det optimale for akustisk musikk. Et rom med mye ujevnheter vil spre lyden jevnt utover i rommet. Bokhyller, statuer, søyler og dekorasjoner er gode elementer. Moderne, minimalistiske lokaler mangler ofte den «krimskramsen» som skal til for å lage god akustikk for kor.


Øving eller konsert

Vi må skille på øvingssituasjon og konsertsituasjon. På konsert vil et rom med en levende akustikk som forsterkes og sprer seg i hele rommet (for eksempel kirkerom) være godt både for sangere og publikum.

I et øvingsrom kan for mye ”bløt” etterklang være en ulempe. Det er da ikke bare sangen som blir forsterket, men også alle andre lyder som for eksempel uro i koret. En annen ulempe kan være at koret venner seg til hjelpen de får av rommet og risikerer å få en kalddusj når det skal synges i et tørrere lokale. Kor som øver i kirker får for eksempel en pen legato gratis i etterklangen og får derfor kanskje ikke øvd seg på å holde strofene kontrollert helt ut. Slurvete detaljer kan også fort skjule seg i et kirkerom.

Et litt tørrere rom vil invitere til å jobbe mer nøye med detaljer, og dirigenten vil kunne snakke uten å presse stemmen.

En tommelfingerregel kan være å øve i et lokale som er litt tørrere enn konsertlokalet, men som har nok klang til at dere hører hverandre og dere selv godt.

Hva skal vi se etter?

Den viktigste egenskapen ved et godt rom for kor, er takhøyden. Hvis rommet ikke har nok volum, vil det aldri bli optimalt for et kor uansett hvilke tiltak som gjøres. Det bør være minst 20 m3 per sanger. Andre egenskaper ved rommet som påvirker akustikken, er materialer på vegger, gulv og tak. Styr unna moderne næringslokaler, auditiorier, kantiner, hotell og konferanserom. De er som regel utformet med akustikkdempende plater, vegg-til-vegg-tepper og annet som minimerer støy (etterklang). Disse rommene er det dessverre ikke så mye å gjøre med, annet enn å leke med plassering.

Rommets form har også noe og si. Den klassiske skoeskeformen er av mange fagfolk kåret til favoritt.

Kartlegg alternative lokaler

Kanskje finnes det et briljant lokale i nabobygget dere ikke har tenkt over? Gamle hus bygget for ”fiffen” kan ha store saler med god takhøyde og lite bakgrunnsstøy fra ventilasjon og lignende. Gamle klubbhus, frimurerloger eller bedehus kan også gjemme små skattkammer som bare venter på å bli oppdaget og tatt i bruk.


Tips til hva koret kan gjøre selv

1. Plassering

Det første og enkleste tiltaket et kor kan se på,
er hvordan man står plassert. Utnyttes rommet på en god måte? Ved å for eksempel å stå midt i rommet, risikerer man komme i sentrum av eventuelle uheldige ekkoeffekter. Et rom med innebygget scene er skummelt. Hvis koret stiller opp der inne (A) vil ingen høre dem. Da er det bedre å komme ut på gulvet.

En tommelfingerregel

Plassere koret slik at det synger ut i rommet og har veggen bak seg (B). Da vil dere få forsterking bakfra og samtidig få mest mulig ut av klangrommet foran dere.

Pianoer har hjul, bruk dem!

Pianoer er gjerne plassert inntil en vegg for ikke å stå i veien for andre aktiviteter rommet brukes til. Hvis man da lar pianoet (med tilhørende dirigent) bli stående og plasserer stolene i en halvmåne rundt pianoet, vil sangerne stå og synge rett inn i veggen (eller enda verre, inn mot et hjørne) og rommet bak blir ikke utnyttet (C). Ved å plassere koret på et godt sted først, så faller det seg naturlig hva som er en god plass for piano og dirigent også. Prøv dere frem! Den største feilen vi gjør er å tenke Vi bare står her.

2. Redusere ekko

Ekko er et vanlig problem i rom med hardt reflekterende, nakne vegger (gjerne i stein eller betong) (D). Typiske tiltak i et slik rom er å finne ut hvor lyden reflekteres, og så plassere gjenstander (stoler, bord, bokhyller) som kan lage spredning av lyden. Still for eksempelt stoler opp på bordene for å lage spredning. Jakker og vesker plassert langs en problematisk vegg kan fungere som absorbenter. Vinduer er også reflekterende flater dere kan åpne opp for å slippe lyden ut. Lek dere frem med diffusjon og absorpsjon (E,F) og stol på intuisjonen.

3. Lokalisere og redusere støy

Det er en belastning for hjernen å både skulle være følsomt lyttende sanger og samtidig filtrere bort støy, det gjør oss slitne. Lytt på rommet deres; Kanskje er det kjøkkenutstyr som kan slås av, lysrør som kan slukkes eller dører som kan lukkes? OBS: Hvis dere slår av eventuelle kjøleskap og kaffemaskiner, husk for all del å slå dem på når dere er ferdig med øvelse.

4. Tilpass repertoaret

Det kan være lurt å tenke på hva slags lokale konserten skal holdes i når dere velger repertoar. Klassisk kirkemusikk er skrevet for å klinge godt i kirker. Folkemusikk trives godt med å bli sunget også ute i det fri hvis dere har en utendørskonsert. Klangfulle rom sluker konsonanter så Øystein Sunde ville nok ikke nå helt frem med alle poengene sine i Nidarosdomen. Har dere fått (drømme)jobben med å fremføre julemusikk på jobbens julebord i den støyete, absorberende kantinen, eller enda verre; på kjøpesenteret, vil dere vanskelig nå frem med langsomme sanger i pianissimo. Velg heller sanger med forte og fart der det er lov å synge på litt.

5. Bruk ørene

En enkel øvelse kan være å la sangerne gå rundt i rommet og lage lyd og lytte seg frem. Hvor hører jeg meg selv? Hvor er det tørt? Hvor er det ekkoeffekter? Hvis flere sangere finner den samme favorittplassen er det kanskje der koret skal stå?

I konsertlokalet: Få dirigenten eller en annen til å gå ut i rommet og lytte. Høres tekst? Oppleves klangen varm eller kald? Samsvarer plassering med god lyd i salen med god lyd for sangerne?


Still krav til korets lokaler

Erfaringer fra Norsk musikkråd viser at musikkgrupper som øver i gode lokaler har bedre rekruttering og bedre framgang enn andre. Korene er viktige som musikkformidlere og tradisjonsbærere og skaper fellesskap for mange. De fortjener gode arbeidsforhold. Likevel ser vi at mange kommuner tilbyr dårlige lokaler – og at korene tar til takke med dem. Korene må også tørre å stille krav og sette ord på den viktige rollen vi har!

Noe av utfordringen er at kor og dirigenter har mangel på kunnskap om hva som er et godt rom og dermed ikke klarer å formulere hva de trenger. Dermed blir mange nye kulturbygg, skoler og samfunnshus bygd tilpasset forsterket og lydsterk musikk.

Fylkesmusikkrådene har mye kompetanse og kan hjelpe blant annet ved å måle akustikken i dagens lokaler, og å være rådgiver for kommunen når nye bygg skal reises. Dersom krav og behov defineres tidlig i prosessen, er det ikke nødvendigvis fordyrende å bygge lokaler som er hensiktsmessige for musikklivet. Lesja kommune fikk for eksempel et kulturhus som er svært godt for det lokale kulturlivet, fordi brukerne og Hedmark og Oppland musikkråd var involvert fra start.

Det middelmådige flerbruksbygget

Flerbruksbygg er et ord politikerne elsker. De tenker at de kan spare penger ved at flere grupper kan bruke samme bygg. Dessverre ender det ofte med at det ikke blir godt for noen av partene. Hvis din kommune planlegger et flerbruksbygg, så er det viktig at korene kommer tidlig på banen og presenterer behovene sine før arkitekten setter pennen på arket. Det er mulig å dempe et klangfullt rom, men det går ikke å lage klang i et tørt rom. Altså må bygget i første rekke ta utgangspunkt i de mest lydsvake gruppene (kor).

Hva kan vi lære av idretten?

Det brukes mange skattemilliarder på kunstgressbaner og snøkanoner, samtidig må musikkgrupper ofte ta til takke med å jobbe i uegnede rom som klasserom og kantiner.

Økonomisk støtte til lokaler for det frivillige kulturlivet har gått tilbake sammenlignet med den støtten som gis til idrettsarenaer. På 90-tallet var forholdet mellom støtte til kulturbygg og idrettsanlegg fra tippemidlene 1 til 4. Nå får idrettsanlegg 28 ganger så mye støtte som kulturbygg. Selv når midlene til nasjonale kulturbygg tas med i regnestykket, er det en kraftig forfordeling av idrettsbygg. Hva er det da idretten har fått til som kulturlivet ikke har klart?

To aspekter er viktig: Det ene er at idretten har detaljerte krav til utforming av sine anlegg. Det er for eksempel helt konkrete krav til dimensjoner og egenskaper til en ishockey-hall. Det andre er at arbeidet med idrettsanlegg er godt organisert både i idrettsorganisasjonene og i offentlig forvaltning. Hvis kommunen legger fram plan om en ishall som tilfredsstiller kravene, så legges den automatisk i kø for å få statlige tippemidler. Dermed er det fristende for politikerne å prioritere idrettsanlegg.

Ny standard for utforming av musikklokaler

Den gode nyheten er at musikklivet i 2014 endelig fikk en standard utarbeidet med klart definerte kriterier for hvordan musikklokaler skal være utformet. Standardene heter NS 8178 og beskriver krav til nybygg hvor det skal framføres musikk. Christian Magnusson er akustiker i Rambøll Norge AS og har vært med på å utarbeide standarden. – Hensikten når vi lagde denne standarden, er å gi musikklivet noe å slå i bordet med overfor utbyggere og kunne si at ”dette bygget planlegges med kultur, dette er standarden dere må forholde dere til”.

Standarden beskriver detaljerte krav for tre ulike typer musikk:

  • Forsterket musikk
  • Lydsterk musikk (korps, større ensembler)
  • Lydsvak musikk (kor, strykekvartetter, mindre akustiske ensembler).

For kor på 20-80 utøvere krever standarden:

  1. Takhøyde: minimum 5 meter
  2. Nettovolum: 700m3
  3. Nettoareal: 50m2
    (minminimum 1,5 m2 / utøver)
  4. Etterklangstid: 1,5 sekund.

Nå som vi har en standard på lik linje med idretten, kan vi endelig si ”Koret trenger 5 meter i takhøyde og minst 50 m2 gulvplass, og her er en standard som beskriver våre behov”, og lettere få gjennomslag for det. Samtidig kan vi være flinkere til å informere om hvor mange i kommunen som synger i kor, vise til de dokumenterte effekter korsang har på både på fysisk og psykisk helse og for lokalsamfunnet.

Kulturorganisasjonene er på saken

Det er ikke bare kor som har problemer med å finne egnede lokaler for øving og framføring. Kulturalliansen, der Norges Korforbund er aktivt med, arbeider for at hele det frivillige kulturlivet skal få mer egnede lokaler. Tidligere i år arrangerte de en egen konferanse om temaet der stortingspolitikere deltok. I høst ble det gjennomført en kampanje i sosiale medier med navnet Kultur må finne sted – bokstavelig talt.

For å få mer kunnskap, vil Kulturalliansen sammen med Norsk musikkråd kartlegge hva slags lokaler det frivillige kulturlivet har tilgjengelig og bruker. Dette vil bli samlet i en nasjonal database. Måling av akustikk vil være et bærende element i denne kartleggingen.

Etter mange års etterslep, er det altså mye bra som skjer nå. Sammen er vi med på å påvirke betingelsene for morgendagens musikkliv. Det starter med bevisstgjøring, ballen er din!

Takk til Christian Magnusson, Harald Bjørkøy, Trond Eklund Johansen og Øystein Fevang for nyttige innspill til denne artikkelen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *