skip to Main Content

Sang er balsam for hjertet og næring til sjela

Mange norske kor har sunget Blå kveill, Kom sommarvijnn og andre vakre sanger av Tove Karoline Knutsen. På Norges Korforbunds landsmøte i 2018 var vi så heldige å få en hilsen fra henne der hun snakket om sangens betydning.  Les og bli inspirert!

Tove Karoline Knutsen

Tove Karoline Knutsen Foto: GAD/Wikipedia, Lisens: CC BY-SA 3.0

Gode landsmøte! Vær hilset og velkommen hit til Tromsø!

Det er en ære og en glede at dere er her.
Sang er fantastisk! Jeg trenger ikke fortelle dere det, men jeg må bare si det: Sang er fantastisk! Sangen kan løfte humøret. Den kan brukes til å uttrykke følelser som sorg, glede, vemod og kjærlighet. Den kan skape sammenheng og samhold mellom mennesker på tvers av kulturer og generasjoner. Og tenk så mange forskjellige sanger som finnes! Jeg kan nevne vuggesanger, arbeidssanger, fotballsanger og politiske sanger – det må jeg jo ta med, jeg som har sittet på Stortinget for Arbeiderpartiet i 12 år og har vokst opp med arbeidersanger.

Det finnes en dansk antologi som kom for to-tre år siden med det fine navnet «Hjertespråket», som handler om sangens plass i fortid og nåtid. Her omtales også et prosjekt som engelske forskere har bidratt til. Og resultatet av den undersøkelsen viste at fellesskapet blant de som synger utvikler seg raskere og tettere enn det fellesskapet som oppstår hvis man driver med andre aktiviteter. Årsakene til at sang tilsynelatende fremkaller fellesskap og vennskap, skal i følge forskerne for det første bero på at sang forutsetter at man arbeider synkront. At alt det man gjør sammen, gjør man samtidig.

Dessuten kan den kroppslige aktiviteten – som altså har som formål å frambringe lyd i forbindelse med sang – forårsake en stigning av ulike hormoner, blant annet ocsitosin og betaendorfin. Det er hormoner som gjør oss gladere og mer villige til å samarbeide. Er det ikke fantastisk! Sang fungerer på denne måten som et utmerket redskap til å skape sosialt fellesskap mellom mennesker som i utgangspunktet ikke kjenner hverandre. Det kan igjen understøtte at nye relasjoner kan oppstå mellom folk.

De engelske forskerne har også tatt opp noe som jeg av forskjellige årsaker har vært veldig opptatt av og vokst opp med, nemlig at sangen har en politisk dimensjon. Jeg vet ikke om dere har hørt den her før, fra 1937, i raseskillets USA:

Strange fruit
Southern trees bear a strange fruit
Blood on leaves and blood at the root
Black bodies
swinging in the southern breeze
Strange fruit,
hanging from the poplar trees

Den sangen var skrevet for å beskrive den grusomme terroren som en hvit mob i sørstatene begikk ovenfor svarte mennesker. Billie Holliday gjorde denne sangen verdenskjent etter at hun ga den ut i 1939. Og så ble denne sangen et slags lydspor til det som skulle komme på 50-tallet med borgerrettighetsbevegelsen i USA. «Strange fruit» og borgerrettighetsbevegelsen er to sider av samme sak.

Jeg har brukt sang i mange sammenhenger som politiker. Jeg kan særlig minnes landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1988. Da kom den store landsmøtetalen etter at Einar Gerhardsen var død høsten før. Jeg var på den scenen og skulle lede fellessangen etter talen om Einar Gerhardsen og hans betydning for landet vårt. Og det var ganske spesielt å stå på landsmøtescenen og se ut på folk – og synge «De unge slekter». Jeg så hvordan den sangen, som er så viktig i arbeiderbevegelsens repertoar, greip folk. Jeg så hvordan folk greip sangen og framførte den som en varm hyllest til landsfaderen som var gått ut av tiden.

I den danske undersøkelsen jeg nevnte tidligere, møter vi en sosialdemokrat som heter Mogens Jensen. Mogens framholder at han har alltid med seg arbeidersangboka. Han kan også fortelle at grunnen til at han meldte seg inn i det danske sosialdemokratiet, var at han hørte en spesiell sang som 16-åring. Og det var en sang som heter «Jens Vejmand» av Jeppe Åkjær. Den går sånn:

Hvem sidder der bak skjærmen med klude om sin haand
Med lederlap for øiet
og om sin sko et baand
Det er saamænd Jens Vejmand
der av sin sure nød
Med hamren maa forvandle
de haarde sten til brød.

Jeg har sunget i kor i mange år. Ikke minst i studietida mi i Trondheim, var det fantastisk å være med i den store korbevegelsen som de mange korene i byen utgjorde. Jeg tror det er rett som den danske antologien framholder, at blant korsangere er det en utbredt oppfatning at sangen ikke bare oppløfter den enkelte og bidrar til godt humør. Man føler også en positiv fysisk effekt ved at kroppen og pusten blir bedre etter en korprøve eller konsert. Dette skyldes blant annet at korsang i følge ny forskning kan bidra til å styrke immunforsvaret.
Tenk på det, dere! Korsang har en hurtig og direkte effekt på den del av kroppens immunforsvar som først møter inntrengende bakterier, eksempelvis slimhinner i munnhule og hals. Her er dere som et eneste stort bolverk mot inntrengerbakterier! Det er fabelaktig!

Dere får unnskylde hvis dette ble veldig patologisk. Men trøsta og det fantastiske er at begrunnelsen for å synge i kor først og fremst er denne; at det er balsam for hjertet og næring for sjela. Og jeg tror det holder i massevis.

Lykke til med landsmøtet og korsangen!

Tove Karoline Knudsen

Sanger og politiker. Har har spilt inn en rekke album, vært direktør for Festspillene i Nord-Norge og sittet på Stortinget i 12 år.
Foto: GAD/Wikipedia, brukt i henhold til CC BY-SA 3.0.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.