skip to Main Content

Sangtrening for eldre Korsangere

Stemmen endrer seg gjennom hele livet, og endringer i sangstemmen kanskje tydeligere enn talestemmen. Stemmehelsen henger sammen med kroppshelsen generelt. Alvorlig somatisk sykdom og psykiske problemer virker sterkt og direkte inn på sangstemmens kapasitet. Men sangstemmen kan trenes også i alderdommen, og ofte med godt resultat.

Hvem er de eldre korsangerne i Norge?

Norges Korforbud estimerer at ca 40 % av korsangere som er registrert i forbundet er 60 år og mer.

Sangere på 70 år år og oppover utgjør ca 30 % av registrerte korsangere. Eldre sangere er ofte medlemmer av rene pensjonistkor, men mange er også medlemmer av kor med stor spredning i alder. Mange eldrekor er som Melhus Pensjonistkor:  Dette er hovedsaklig sangere som har stått   i samme kor gjennom mange år. Så fortsetter de gjerne å synge sammen etter å ha nådd vanlig aldersgrense i koret , men nå som et annet navn, f.eks. pensjonistkor, eldrekor, e.l.

Korsangere på 60+ har forskjellige motiver for å fortsette å synge. Foreløpige resultater fra en intervju-studie viser at et flertall av sangerne ønsker å utvikle stemmen sin for å formidle musikk best mulig. Nesten like mange sangere vektlegger stort å delta i kor som gir fellesskap gjernnom sosial aktivitet(1.Bjørkøy). Den sterke motivasjonen for å synge vitner om at eldrehar et sterkt behov for å formidle emosjoner og uttrykk gjennom sang. Sangglede er utvilsomt en aktivitet som har svært stor helsemessig betydning i samfunnet, ikke minst fordi befokning blir gradvis eldre, og kan beholde god helse mye lengre enn tidligere generasjon.

Melhus Pensjonistkor

Eksempel på eldre korsangere: Melhus Pensjonistkor; vitale, velsyngende medlemmer i et veldrevet kor. Gjennomsnittsalder: 79,5 år. Bildet er fra en turne på Fosenhalvøya september 2022.

Tegn på aldring i stemmen:

De første tegn på aldring i stemmen merkes hos mange allerede når man passerer ca 50 år. Endringer i  produksjon av kjønnshormoner merkes svært tydelig hos mange i dette livsavsnittet: Kvinner utvikler ofte en mørkere og grovere stemeklang, mens mannsstemmer kan bli tynnere og mindre klangfull. Både kvinner og menn opplever at stemmen gradvis blir mer uklar og luftfylt enn i yngre år. Stemmens omfang minker, og stemmen kan kjennes ustabil og variere  sterkere i noen områder av stemmeomfanget.  Dette gjør at mange sangere får stemmeproblemer når de skal synge i samme stemmeleie som før:f.eks. kan lyse sopraner begynne å trives bedre som 2. sopraner, og lyse barytoner kan etterhvert ta sikte seg inn på 2. tenor-faget

Betydning av å trene stemmen fysisk og mentalt

Menneskestemmen kan respondere svært hurtig og markant på trening. Mange sangere kan beholde det meste av sin stemmeklang og stemmekraft langt inn i alderdommen hvis de øver mye , effektivt og regelmessig. F.eks. er det ikke uvanlig at mannlige operasangere kan beholde en fin, profesjonell stemmekvalitet til de passerer 80 år- og mer enn det. Samtidig merker mange sangere at de mister mye av stemmekapasiteten svært raskt hvis de ikke øver regelmessig. Kordirigenter  erfarer at de må bruke mye lengre tid på stemmeoppvarming når sangerne er eldre enn når de var yngre.    Å varme opp sangstemmen hos eldre langsomt, og gradvis øke belastningen på stemmen, er like som når eldre skal trene i ulike sportsgrener.

Korsangere kan beholde mye vitalitet i sangstemmen ved å trene på åuttrykke et bredt spekter av emosjoner sterkt og tydelig gjennom sang. Pustemønsteret styres av emosjoner, og i emosjonell sang vil  mange sangere oppleve å få en friere , dypere og mer spontan pust gjennom sang enn gjennom vanlig tale. Flere studier viser at mellomgolvet(diafragma) får større og mer spontan aktivitet hos en sanger som ønske rå uttrykke en emosjon i sang enn en sanger som ikke uttrykker noen bestemt emosjon i sangen sin(2.Pettersen, V. et al).

Pusteøvelser og stemmekvalitet hos eldre:

Systematisk utholdenhetstrening, bøy-og-tøy øvelser i rygg-og brystregionen viser seg å gi god effekt på stemmens ytelse og kvalitet hos eldre. Brystkassen blir lett stivere i takt med  aldring, slik at ribbeinsmusklene ikke evner å fylle eller tømme lungene inn- og utpust like godt som før. Lungenes residualkapasitet(restlager av luft)reduseres normalt hos eldre, men dette er ikke like vanlig hos eldre som trener kondisjon og styrke ofte og systematisk(3. Helbostad J.L. et al).  Dårligere lungekapasitet kan gi den eldre sangeren kortere og mer overflatisk innpust og dårligere lukke mellom stemmebåndene. Effektiv senkning av mellomgolvet i innpust kombinert med aktiv bruk av nedre ryggmuskler er viktig i klassisk sang. Dynamisk og smidig pustemønster er viktig for alle eldre sangere fordi det gir friere bevegelse i strupehodet, demper og regulerer utpusttrykket under strupehodet og kan redusere buede stemmebånd i tale og sang. Slik trening kan gi en dypere og fyldigere stemmeklang fordi stemmens grunntone(Fo) blir dypere (4. Desjardin, 10. Sundberg, J.).

Kan stemmens resonanskvalitetfor bedres hos eldre sangere?

Sangstemmens resonans er avhengig av god pusteteknikk. Stemmebåndene evner både å forkorte seg og strekke seg ut, alt etter hvilket stemmeleie og stemestyrke en sanger ønsker å lage. Vekselbruken mellom forlenger-muskelen, ringbrusk-skjoldbrusk-muskelen(m. Crico-thyroideus) og forkorter-muskelen, m. aryvocalisarbeider blir ofte redusert hos eldre sangere Dette kan skyldes forbeining/ostifisering av brusklagene i strupehodet, svekket bukmuskulatur og stivere ryggsøyle hos eldre. Stemmeresonansen er dessuten avhengig av at slimhinnene i strupehode og svelget har tilstrekkelig tilførsel av tyntflytende slim, og dette rammer eldre som ofte blir dehydrert pga lågt væskeinntak(11. Ayache, Stpohanie et al). Tørre halsslimhinner kan føre tilat sange synger med for høyt utpusttrykk(subglottal pressure).  Når utpusttrykket er for høyt, vil dette stresse stemmenbåndene og gi dårligere stemmebåndskontakt. Dette kan gi nedsatt bevegelighet i ganeseilet(velum) og dårligere utnyttelse av stemmens viktigste resonansrom, nesesvelget. Nedsatt pustekapasitet vil trolig påvirke halssvelgets muskler, svelgsnørerne( m. Constrictor pharyngeus)  til å bli stive og korte. Dette virker negativt på stemmebåndenes evne til å lukke i seg i bakkant av stemmespalten(rima glottidis). Stive svelgsnørermuskler trekker strupehodets vertikale posisjon oppover i halssvelget.  Alle sangere kan oppleve positiv effekt på stemmen når de masserer strupehodet sitt med fingertuppene. De kan stryke forsiktig og  glidende nedover halsen og på sidene av strupehodet, og dette kan løse opp på statiske muskelspenninger rundt strupehodet. Spesielt virkningsfullt virker stemmemassasje for å åpne og utvide kløften  mellom tungebeinet og skjoldbrusken. Dette kan kombineres med gjespe dypt. Mange typer avspenning og massasje kan bidra til å senke strupehodet vertikalt når man synger. Lokal avspenning  rundt strupehodet og tungebeinet kan frigjøre stemmeklang .Avspenningsøvelser rundt strupehodet kan samtidig få bukveggen  slapper av, oggjør at mellomvgolvet synker ved innpust.

Forskjellene mellom stemmebruk i tale og klassisk sang er stor, og dette merkes særlig på stemmeresonansen. I mange dialekter er stemmeklangen begrenset av stiv tunge og lite bevegelig kjeve. I mange tilfellerprater man med tungen flatere og lengre bak enn i sang. Samtidig vil strupehodet ha en høyere vertikal posisjon i tale enn i sang . Dette skjer sammen med at passasjen mellom munnsvelg og nesesvelg er trangere i tale enn i sang, og i mange tilfeller helt blokkert(6.Birch et al). Nesehulens potensial som resonansrom er viktig å trene på i sang, fordi dette gir avspenning i muskulatur i- og rundt strupehodet. Mange profesjonelle klassiske sangere bruker gjesping og snorkelyder for frigjøre og åpne hals- og nesesvelg i stemmeoppvarming. Norges mest berømte operasanger, Kirsten Flagstad, fortalte i et intervju at hun gjerne satt og gjorde gjespeøvelser i ca 15 minutter før hun gikk på scenen og sang. Dette var tydeligvis en effektiv oppvarmingsmetode for henne.

Ved å utnytte nasalresonans i sang vil mange eldre korsangere oppleve at stemmeklangen blir mer overtonerik og fokusert enn når de snakker. Samtidig vil mange oppleve at de finner en dypere puststøtte enn tidligere. Dermed kan korsangere merke hvordan hele stemmen involverer hele kroppen når de synger.

Nevrologiske endringer i stemmen når man blir eldre

Stemmemuskulaturen er svært rik på nervebaner. Dette gjør stemmen i stand til å forme ulike lyder svært raskt og presist. I sangfunksjonen er særlig det ytre og svært rørlige slimlaget, conus elaticus, avgjørende viktig for stemmens resonans  og dynamiske variasjoner. Dersom det ytre slimlaget blir stivere med alderenvil dette føre til at sangeren får problemer med å veksle mellom stemmeklang med lite stemmebåndskontakt(randregisterfunksjon) og full stemmebåndskontakt(fullregister).

De ni ytre musklene i strupehodet betjenes av trigemminale,faciale,og hypoglossale nerver. De fem indre musklene i strupehodet innerveres av  Vagus inferior og Vagus superior recurrens. Innervasjonen til det ytre laget av stemmebåndene kan trolig stimuleres ved jevn og riktig stemmetrening, og dermed bremse på aldringssymptomer. Muskulatur styres av nervenes synapser, og denne signaloverføringen skjer både kjemisk og elektrisk. Aldring vil naturlig føre til at nervene i stemmeorganet overfører signaler tregere til stemmemuskulaturen, og studier viser at antall synapser i muskulaturen går ned med alderen. I post mortem studier er det påvist at det mellomste skiktet i stemmebåndsslimhinnen hos eldre hadde større konsentrasjon av fastere og mer fibrøst underlag enn hos yngre (5. Adrianan B. Pessin et. al). Hos eldre synes det som den indre delen av stemmebåndsmuskelen, m.vocalis,  beholder flere synapser enn den ytre og mer fleksible delen av stemmebåndsmuskelen. Dette er resultat av muskelsvinn(atrofi) som også kan ramme eldre, og som kan gi buede stemmebånd. Post mortem -studier gir likevel et usikkert svar på om endringer i antall synapser vil  likedan hos aktive og godt trente sangere enn hos vilkårlige personer.

Lokalet man synger i  påvirker stemmeresonansen

I akustisk sang er rommets akustiske egenskaper svært viktig. Akustisk sang er basert på at sangeren får gjensvar fra rommet. Både den indre og den ytre hørselen gir hjernen svært viktig informasjon om hvordan stemmen klinger i rommet. Dess lettere en sanger får gjensvar fra rommet, dess mindre koster det å synge godt. Dessverre er det mange kor som  øver i rom med tørr eller dårlig akustikk. Dette kan over tid gjøre at mange sangere begynner å forsere stemmen, og at de vil synge med for høyt pustetrykk for å få gjensvar fra rommet. Å øve sang i rom med god akustikk er derimot alltid klokt, f.eks. i et baderom eller i et rom med glatte vegger og lite av gulvtepper.

Når stemmen fungerer godt, skal sangeren merke at det ikke er nødvendig å ta i og å presse utpusten. Da er det som stemmeklangen ikke starter i halsen, men dirrer i hulrommene i hals -og nesesvelg.

Mange eldre kan få nedsatt hørsel. Dette kan være en årsak til at mange eldre får problemer med å synge rent, og at man presser stemmestyrken for å få gjensvar fra stemmen sin. Derfor bør sangere som sliter med hørsel få medisinsk sakkyndig hjelp til å bruke høreapparater.

 

OPPSUMMERING  

FORANDRINGER I SANGSTEMMEN SOM KOMMER MED HØY ALDER:

SYMPTOMER VANLIGE ÅRSAKER
Svekket intonasjon og forsert stemmebruk·      Ujevn stemmekvalitet i stemmens overgangsregiser Hørselsskader

Mindre stemmebruk

Redusert elastisitet i stemmebåndenes slimhinner og brusker

Urolig vibrato / Tremolo Redusert nerveimpulser til M. Cricothyroideus;

Svekket pust-kapasitet og redusert fysisk kondisjon

Heshet Redusert lukke mellom stemmebåndene grunnet atrofi.

Uttørring av stemmebåndenes slimhinner.      Reflux.

Svekket stemmekraft Redusert pustkapasitet
Endringer i stemmens resonans Strupehode synker vertikalt;

Slimhinner i stemmeorganet tørres ut

HVORDAN HOLDE STEMMEN I GOD FORM I ALDERDOMMEN?

Jevn, daglig øving heller enn sjelden

«skippertak»

f.eks.: 2 x 15 min daglig:

Lett og uanstrengt nynning midt i stemmens omfang; øve glizzando oppover og nedover i hele stemmenomfanget; tren smidighet i brystregionen og ryggen; tre balanse og bevegelighet i bekkenregionen.

Trene på å synge rent Sett an tonen mykt og luftfylt ovenfra og ned på tonen; øve på jodle-lyder på toner der stemmen er ustabil(stemmeregister-brudd); syng svelltoner vekselvis med rake toner
Svekket pustkapasitet Jobb daglig med god kroppsholdning: tøy ut ryggsøylen;roter hofter og skuldre; spenn av i nakke-skulder -halsregionen når du synger;

Kjenn hele fotbladet i kontakt med underlaget

Problemer med slim i halsregionen og Reflux (Gastro-esofagal reflux disease): Sjekk hvilke typer mat og drikke du får problemer med:

Vanlige årsaker: vanndrivende medisiner; kaffe/te/rødvin, sterkt krydret mat; dehydrering.

Kondisjonstrening Så langt helsen tillater: Minst to ganger hver uke: ta lange spaserturer i vekslende terreng; øv spenst og elastisitet; varm opp fysisk før du starter sangøvinger.
Svekket evne til å synge med vekslende emosjonelt uttrykk Tren på å kjenne emosjoner kroppslig før du synger hver frase.

Prøv å uttrykke både positive og negative emosjoner lik tydelig i sang som i dagligtale.

Kombiner stemmeuttrykk med mimikk og kroppsspråk.

 

Fysiologiske illustrasjonerog videoer av stemmeorganet kan lett finnes i mange varianter og googles på internett. Slike illustrasjoner er dessverre ikke tatt med i artikkelen pga copyright -bestemmelser.

På internett kan man lett google seg fram til mange og gode illustrasjoner av ulike muskler som det er referert til i denne artikkelen.Jeg anbefaler særlig illustrasjoner fra utgiverne Encyclopædia Britannica og fra Netter.

Sjekk opp følgende muskler/muskelgrupper:

  1. Mellomgolvet/ Diaphragma
  2. Strupehodets oppbygning/ Larynx ` cartilages
  3. Muskelen sonm forlenger stemmebåndene/ m.crico-thyroideus(på framsiden av  strupehodet)
  4. Tverrsnitt av stemmebånd/ M. Vocalis
  5. Ryggraden/Spina
  6. Muskulatur i bukvegg og korsryggen
  7. Muskulatur i bekkenbunn/ Pelvis
  8. Lendemuskler/ Psoas minor+ major
  9. Ganeseilet og tungeroten/ Levator and depressor velum
  10. Svelgsnørermuskler/ Constrictor pharyngeus minor and major
  11. Mimiske muskler og neserotmuskler

Faglitteratur og referanser:

  1. Bjøkøy, Kåre: Preliminary Findings from Investigation on Older Choir Singers`assessed motivations for singing” .Presentation at “Krafttak for sang`s conference on science in singing”, Oslo Oct. 20, 2022.
  2. Viggo Pettersen and Kåre Bjørkøy: Consequences from Emotional Stimulus on Breathing for Singing. Journal of Voice, 2009, Vol. 23,No. 3, s.295 – 303
  3. Helbostad, Jorunn L., Kerstin Frändin, Ing-Mari Dohrn, Jansson, E., B¨rjeson,M, Hagströmer, M, red.:Rekommendationer om fysisk aktivitet ocg stillasittande för äldre.   Fra Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling, Läkartidningen 2021 s.79 -92 ISBN 978-91-985098-2-3
  4. Desjardins, Maude, Halstead, Lucinda, Simpson,Annie, Flume, Patrick,, and Bonilha,Heather Shaw: Respiratory Muscle Strength Training to Improve Vocal Function in Patients with Presbyphonia. Journal of Voice, 2020, vol.36,No.3. s. 344-360
  5. Bjørkøy, Kåre, Hans G.Torp, og Arne Kjell Foldvik: Stemmeklang og Tungeform. Norges Musikkhøgskoles Skrifter “Flerstemmige innspill», 2000:1, s. 39-744
  6. Peer Birch, Bodil Gümoes,Hanne Stavad,Svend Prytz, and Johan Sundberg: Velum Behavior in Professional Classic Opera Singing. Journal of Voice,2002,Vol.16, No.1, s.61 -71
  7. Adriana Bueno Benito Pessin, et al: Sectorial Analysis of the Fibrous Matrix of Vocal Folds in the Elderly. Journal of Voice, 2020, Vol. 36,No. 3, s. 309 – 315
  8. Maude Desjardins, et al: The Aging Voice: A Review, Treatment Data and Familial and Genetic Perspectives. Folia Phoniatrica et Lgopaedia, 2001, 53, s. s. 252-265. Journal of Voice 2020, Volum 36, nr. 3, s.344 – 360
  9. Robert T Sataloff, et.al: The Effects of Age on the Voice, s. 141- 151, Fra Professional Voice, the Science and Art of Clinical Care. N.Y. 1991. ISBN 0-88167-737-X
  10. Johan Sundberg: Breathing Behaviour during Singing.  NATS J.of Singing, jan/febr. 1993, s.4-51
  11. Stephane Ayache, et. Al: Experimental Study of the Effects of Surface Mucus Viscosity on the Glottic Cycle. Journal of Voice, 2004, vol.18, No.1, s. 107 -115.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.