Har du lyst til å starte et kor med korsangere mange land? Vi har samlet historier til inspirasjon fra fem…
Hva skjer med hjertene våre når vi synger i kor?
Ikke bare synger og puster korsangere bokstavelig talt i kor. Det har også blitt påvist at pulsen stiger og synker helt synkront når vi synger unisont.
I 2013 gjorde en gruppe forskerne ved Sahlgrenska Akademin i Göteborg et interessant funn. De målte hjerterytmen til en forsøksgruppe samtidig som de utførte tre forskjellige sangøvelser. Det viste seg at hjertervariabiliteten (endring i varighet mellom hjerteslag) til deltakerne synkroniserte seg i løpet av sekunder når de begynte å synge unisont.
– For å få ordentlig effekt kreves det at sangen som synges har en viss struktur. Strofer eller vers bør ha omtrent lik lengde, for eksempel som i en salme (Deilig er jorden ble brukt i studien). Da kan man se effekten, altså at sangens struktur gjenspeiles i hjertevariabiliteten, sier Björn Vickhoff, en av forskerne bak studien.
Pusten er en nøkkel
Det har vært skrevet mye om korsangens helsebringende effekt i de senere år. Hvorfor det er sunt, finnes det nok ikke et enkelt svar på. Men at pusten har en finger med i spillet, er det naturlig å ta utgangspunkt i. Når vi puster ut, slår hjertet langsommere enn når vi puster inn. Det ligger i sakens natur at utpusten blir lang og innpusten kort når vi synger. Vi vil altså bruke en god del mer tid til å puste ut i løpet av en korøvelse enn vi normalt gjør. Det betyr at vi tvinger hjertet til å slå langsommere når vi synger.
Får ned pulsen
Pusten er noe mye mer enn å bare ta inn luft og skyve den ut igjen for å holde oss i live.
Björn Vickhoff forteller at langsom pust har effekt på hjertevariabiliteten, og at dårlig hjertevariabilitet kan føre til dårlig sirkulasjon og problem med hjertet. Ubevisst puster flertallet av oss raskt og overfladisk, og utnytter derfor lungekapasiteten dårlig siden lungene utvides minimalt. Vanligvis puster vi 17 eller 18 ganger i minuttet. Når vi får angst eller blir stresset, tar denne pustefrekvensen seg opp betraktelig. Sang vil (i likhet med yoga, meditasjon, mindfulness og tilsvarende praksis) være med på å trekke pustefrekvensen (og dermed pulsen) ned og redusere stressnivået i kroppen. Dette er noe mange av oss i den hyperventilerende verden har godt av.
Pusten er en av de få kroppsfunksjonene som vi både gjør frivillig og ufrivillig. Dette er en fantastisk mulighet til å kontrollere kroppen vår, og kan – hvis vi praktiserer denne kontrollen på en smart måte – forbedre vår livskvalitet.
Støtte i ryggen
For dere som allerede synger i kor, kommer nok ikke dette med korsangens helsegevinster som noen bombe. Den konklusjonen har gjerne kroppen dratt selv på vei hjem fra korøvelsen. Det at forskning i senere tid har gjort funn som kan styrke korsangens helsemessige fordeler, er uansett veldig positivt for korbevegelsen. Ikke minst med tanke på at forskningsresultater er et språk politikere og andre som fatter beslutninger og fordeler penger forstår. Det gir oss mer tyngde når vi ønsker å søke om bevilgninger lokalt, eller forsvare støtteordninger som til en hver tid er truet når nye statsbudsjetter skal utformes.
Stor interesse for studien
Etter studien i 2014 har Rickard Åström, en annen i forskningsteamet, utviklet en apparatur som måler flere sangere samtidig og viser grafene live på en skjerm foran publikum. – Jeg har forelest og gjort dette eksperiment flere ganger hos Sveriges Körförbund. Tidligere i år var jeg i New York, UK og Australia på internasjonale forskningssymposier i musikk, sier Rickard.
Vitaminkikk
Når du går hjem etter korøvelsen og føler deg avspent og lykkelig, har det altså til dels å gjøre med at du har brukt tid på å puste langsomt og at hjertet derfor har slått langsommere enn ellers. Dermed har du avlastet kroppen fra stress. Det er ikke bevist at synkroneiserte hjerter har noen direkte kobling til helsen, men er det ikke uansett en vakker tanke at hjertet ditt synger i lag med de andres hjerter? Som en fiskestim som synkront skifter retning på et blunk.
Til eventuelle nerder:
Hvis du 1. Tar tiden på en sang og 2. Noterer deg hvor i sangen dere puster, kan du enkelt regne ut hvor mange pust i minuttet dere bruker på de forskjellige sangene. Kanskje dere har en spesielt helsebringende sang i repertoaret som kan være god å starte øvelsen med?
Studien:
Studien så nærmere på en gruppe bestående av 15 friske attenåringer. De utførte tre ulike vokale øvelser mens hjertefrekvensen ble registrert i øret.
Konklusjonen ble at man kunne se musikkens melodi og struktur på hjerteaktiviteten.
Felles sang førte også til at deltakernes hjertevariabilitet ble synkronisert, og steg og falt i samme takt.
Slik foregikk studien:
0-5 minutter: A: Stillelesing av en følelsesmessig nøytral tekst.
5-10 minutter: B: Holde en felles tone og puste individuelt når det trengtes.
11-16 minutter: C: Synge Deilig er jorden.
17-22 minutter: D: Synge et mantra med en varighet på 10 sekunder (se eksempel).
23-28 minutter: A: Stillelesing av en følelsesmessig nøytral tekst.
Observasjon:
A og B: Ingen merkbar forandring i hjertevariabiliteten.
C og D: Synkronisering av hjertevariabiliteten, sterkest utslag på D.
* Endring i varighet mellom hjerteslag
Relaterte artikler
This Post Has 2 Comments
Legg igjen en kommentar til Thomas Caplin Avbryt svar
Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.
I 2004 – altså mer enn 10 år før forskerne i Göteborg publiserte sine funn – gjennomførte jeg pulsmålinger på både dirigent og sangere, under konsert og øvelse. Hensikten var mest å bevise at sang og dirigering som aktivitet kan være like helsebringende som annen tradisjonell fysisk aktivitet med hensikt å forbedre kondisjon og kanskje også brenne noen kalorier. Jeg ble også inspirert av studiene som mange, mange år tidligere ble gjennomført på Herbert von Karajan – hvor oppdagelsen at pulsen hans var betydelig høyere på langsommere partier i musikken enn raske + at pulsen hans gjennomgående var høyere når han dirigerte enn da han ble utsatt for en svært stressende situasjon – å prøve å lande sin LearJet uten forhåndskunnskaper og kun med coaching fra piloten.
Studien min ble gjennomført i samarbeid med min kollega på kroppøvingsseksjonen Jon Anders Græsli, som da satt på de tekniske løsningene – hardware/software – for å kunne måle og bearbeide resultatene. Nå kan jeg i denne kommentaren ikke vise resultater, men det som var det mest oppsiktsvekkende var at pulsen til tenoren, sopranen og meg som dirigent fulgte hverandre opp og ned gjennom hele konserten. Riktignok var min puls gjennomgående høyere enn sangernes – jeg hadde en gjennomsnittspuls på 125 mens sangerne lå på ca 115 gjennom konserten. Sopranen hadde noe høyere gjennomsnittspuls enn tenoren – hvorvidt dette er kjønns- situasjons- eller erfaringsbetinget vites ikke. Det skulle dog være interessant å vite… En annen dirigent (kvinnelig) ble også utsatt for mine målinger og hadde under konsert en gjennomsnittspuls på 116. Og min kroppsøvende kollega kunne entydig slå fast at det grafene viste, er helt kongruent med det grafene fra en idrettsaktivitet viser – med andre ord: Ja, direksjon og korsang kan langt på vei sammenlignes med annen tradisjonell fysisk helsebringende aktivitet. En kardiolog fikk også se disse grafene og mente at denne type av pulsvariasjon var gunstig for hjertet – også for en som nylig hadde gjennomgått f eks et hjerteinfarkt. Men dette måtte undersøkes mye nøyere før man kunne konkludere med noe konkret.
Det er mange ubesvarte spørsmål etter disse resultatene – hva kommer det av at pulsen til sangere og dirigent i all hovedsak følger hverandre opp og ned? er det at vi har en innlært felles emosjonell oppfatning av hva vi gjør? Ligger det hos oss som mennesker eller ligger det i musikken? Hvorfor varierer pulsgjennomsnittet fra kvinne til mann? Vil det også være forskjell mellom en sopran og en alt eller tenor og bass? Mellom andre og førstebass? osv. osv… Jeg syns ikke funnene fra Göteborgsstudien gir meg svar på alle disse spørsmålene – det bekrefter i stor grad det jeg allerede visste – og det er jo alltid bra! At forskningen kan bekrefte det man føler på eller til og med vet. Hadde jeg hatt mer forskningspenger da i 2004 så hadde vi kanskje hatt fler svar i dag. Om det så hadde ført til en radikal endring om hvordan vi dirigerer eller oppfører oss i koret , tror jeg neppe. Men det er jo gøy å kjenne til 🙂
Tack Korbladet och Anna Granqvist för den fina artikeln En Hjertesak. Eftersom jag på grund av tidsbrist inte fick tillfälle att läsa manuset före publiceringen, vill jag klargöra några saker.
Vår studie Music structure determines heart rate variability of singers handlar om just det som titeln indikerar dvs. att strukturen på musiken påverkar hjärtvariabiliteten hos sångare. Vi fann en markant ökning av hjärtvariabiliteten (variationer i pulsen) hos sångarna vi studerade. Hjärtvariabiliteten är hälsorelaterad, men eftersom effekten bara varade så länge sången pågick drog vi inga slutsatser om hälsan. Andra studier har visat ett samband mellan körsång och välmående.
Eftersom sång är en fysisk aktivitet går inte pulsen ner när man sjunger, men det kan vara så att den långsamma andningen vid sång gör att pulsen ändå håller sig på en relativt låg nivå.
Uttrycket ”synkronisering” av sångarnas hjärtan kan missförstås. Deltagarna får inte samma puls. I stället var det så att deltagarnas puls steg och sjönk samtidigt. Det var ett förväntat resultat eftersom pulsen tenderar att följa andningen. Detta är väl beskrivet i artikeln i Korbladet.
Studien i sin helhet finns att läsa i Frontiers på https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2013.00334/full
Björn Vickhoff